«Det var ikke min skyld» - forsker intervjuet 13 menn om kvinnedrap
Kvinnedrap har blitt et så stort problem i Latin-Amerika at flere land har tatt «femicidio» inn i straffeloven. En studie fra Buenos Aires ser nærmere på drapsmennes forklaringer.
Sosiolog Martín Hernán di Marco ved Universitet i Oslo har intervjuet 13 menn i Buenos Aires som sitter fengslet for kvinnedrap.
– Det har det blitt forsket ganske mye på kjønnsbasert vold og vold i nære relasjoner de siste tretti årene, men langt mindre på mennene som utøver volden, sier de Marco.
Sosiolog Martín Hernán di Marco intervjuet 13 menn som drepte sine kvinnelige partnere. Foto: UiO
Kvinnedrap, eller feminicidio, som det heter på spansk, er forsettlig drap på en kvinne fordi hun er kvinne.
Denne formen for hatkriminalitet er et globalt problem, men har fått særlig fokus i Latin-Amerika, der flere land har tatt juridiske grep for å stoppe volden.
Di Marco ønsket å forstå hvorfor mennene skred til vold og drap.
Han var også nysgjerrig på hvordan gjerningsmennene reflekterte rundt det de hadde gjort.
Intervjuet 13 innsatte
Di Marco besøkte tre argentinske fengsler for å høre mennenes livshistorier.
– Jeg gikk inn i intervjuene med et åpent sinn, forteller di Marco.
– Dette er viktig for å unngå forenklede, stereotype oppfatninger om gjerningsmennene. Selv om det finnes forskning som kobler drap til mental helse, kan et ensidig fokus på dette overskygge andre viktige livsaspekter som er nødvendige for å forstå og forhindre vold.
I det andre intervjuet ba han de innsatte snakke om forholdet til tidligere partnere.
Rettferdiggjorde drapene
Mennene hadde ulike måter å forklare drapene på.
Mange prøvde å rettferdiggjøre, eller til og med legitimere handlingene.
Flere omtalte drapet som en ulykke:
– De distanserte seg fra selve forbrytelsen ved å hevde at volden var et plutselig, uforutsett raseriutbrudd, noe som skiller dem fra forsettlig drap.
Andre nektet for at volden var «kjønnsbasert» og at drapet derfor ikke kvalifiserte for den juridiske kategorien feminicidio, som ofte innebar strengere straffer.
En tredje gruppe la skylden på offeret eller samfunnet.
Ingen av de jeg intervjuet tok fullstendig ansvar for drapet.
– De kan for eksempel hevde at de ble urettmessig anklaget eller at de er ofre for en politisk agenda drevet av radikale feminister.
Eller de skyldte på seg selv, men uten å ta det fulle ansvaret:
– De kunne peke på psykiske lidelser, eller at de hadde hatt en problematisk oppvekst.
– Var det ingen som tok det fulle ansvaret?
– Nei. Ingen av de jeg intervjuet tok fullstendig ansvar for drapet. Alle prøvde å forklare det bort, skylde på offeret, og så videre.
– Dette henger også sammen med at det nesten ikke finnes behandlingsprogrammer for disse mennene, tilføyer di Marco.
Les hele saken i Kildens uavhengige nyhetsmagasin
Nøkkelord
Kontakter
Simon GramvikForskningsjournalistKilden kjønnsforskning.no
Tel:97 40 99 11sig@forskningsradet.noLenker
Følg pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kilden kjønnsforskning.no på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
– OL er bra for likestillingen2.10.2024 14:21:18 CEST | Pressemelding
– Hvis kvinner får lik mulighet til å konkurrere, vil det etter hvert gjenspeiles i mediedekningen, sier Aneta Soldati. Hun har forsket på kjønnsulikhet i sportsmedia.
– Barnehagen trenger flere menn, og forskjellige menn30.9.2024 11:17:54 CEST | Pressemelding
Man må ikke være Lars Monsen for å trives i barnehage. – Barna trenger også menn som liker å spille sjakk og tegne, sier forsker.
Anne-Cath Vestlys bøker utfordret samtidens holdninger til kjønn og mangfold24.9.2024 13:15:38 CEST | Pressemelding
Men forskerne er ikke helt enige om hvorvidt Vestlys metode fungerer like godt i dag, dersom målet er å sprenge kjønnsnormene.
Rapport om æresdrap: «De kommer til å drepe meg i kveld eller i morgen»13.9.2024 09:56:39 CEST | Pressemelding
I flere av sakene har ofrene varslet før drapet fant sted, forteller forfattere av Kripos-rapport. Voldsforsker er imidlertid kritisk til at vold i majoritetsbefolkningen og vold i minoritetsgrupper stadig undersøkes hver for seg.
Camilla Collett får ny oppmerksomhet i historien om Oslo14.8.2024 10:49:42 CEST | Pressemelding
På Oslo Museum lærer elever om hvordan kjønn og mangfold har preget byens historie. Camillas mystiske lorgnett har gitt utstillingen nye perspektiver.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom