Arkitektur- og designhøgskolen: – Vi er redd vi overses helt

Rektorer fra fire høgskoler møter Kunnskapsdepartementet på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) mandag klokka 16.00. Der møter statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Hoel, lederne for Arkitektur- og designhøgskolen, Norges musikkhøgskole, Kunsthøgskolen i Oslo og Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen.

Fagbladet Khrono arrangerer debatten, og spørsmålet er blant annet: Gir forslaget til Statsbudsjett AHO og andre kunstfaglige utdanninger gode nok rammevilkår?

– Redd vi oversees helt

Irene Alma Lønne ser fram til å diskutere rammevilkår og finansiering direkte med Oddmund Hoel.

I april kom regjeringen med Utsynsmeldingen, hvor de foreslo endringer i finansieringskategoriene for universiteter og høgskoler. AHO ble flyttet fra en høy til en lavere finansieringskategori. Endringsforslaget halverer budsjettet for en ny studieplass ved AHO og gjør det umulig å ivareta helt nødvendig kvalitet ved vekst i antall plasser.  

– Forslaget kan virke uskyldig. Det er jo «kun» vekstmulighetene departementet rammer. Men det har stor betydning. Vi er bekymret for at vi og våre fags betydning i fremtidens Norge rett og slett overses helt, sier Lønne.

Hun understreker at AHO som en relativt liten, spesialisert vitenskapelig høgskole ikke har volum til å prioritere og flytte rundt på studieplasser innenfor de økonomiske rammene.

– Ingen av fagene våre kan nedskaleres uten at det får alvorlige konsekvenser for kvaliteten på undervisningen, poengterer Lønne, og minner om at Norge må opprettholde sterke arkitektur- og designutdanninger slik at vi ikke mister fagmiljøer og den posisjonen det har tatt tid å bygge opp internasjonalt.

– Et samfunn som vårt kan ikke overse den konkrete og direkte betydningen design, arkitektur og landskapsarkitektur har for digital utvikling i helse- og omsorgssektoren, for å sikre en klimatilpasset byutvikling og sirkularitet i byggebransjen, for å nevne noe. Her mangler rent faktisk Norge kompetanse. Så det å hindre vekst ved AHO er et kraftig signal om at våre kandidater, undervisere og forskere prioriteres ned, slår Lønne fast.

– Et stort paradoks

For AHO innebærer kuttet i finansiering et stort paradoks. I Utsynsmeldingen slo regjeringen fast at utdanninger som gir «– kompetanse som er nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet» skal prioriteres, slik det står i kapittelet «Regjeringens prioriteringer» i Utsynsmeldingen (s. 11). 

– At vi, her ved AHO, svarer på vårt samfunnsoppdrag er enkelt å forstå, det er nærmest som å betrakte en 1:1-modell, sier Lønne. 

 – I alle våre fag utdanner vi kandidater som får en bred forståelse av både digital kompetanse og operasjonalisering av det grønne skiftet. Dette er kandidater som innfrir det Utsynsmeldingen kaller «krav til helhetlig og tverrfaglig kompetanse om digitalisering,» sier hun.

Vil ha fleksibiliteten i åremålene

Diskusjonen skal også handle om kunstneriske åremål, et unntak fra de strenge bestemmelsene om midlertidighet i Arbeidsmiljøloven ved de kunstfaglige utdanningene. Ordningen videreføres i forslaget til ny Universitets- og høgskolelov, men AHO er ikke fornøyd med departementets forslag om å innføre en regel om én åremålsperiode.

– Det er vi kritiske til. Vi trenger tillit og fleksibilitet til å kunne forlenge åremål én gang, sier Lønne.

Hun understreker at fleksibiliteten i dagens ordning med åremålsstillinger sikrer det internasjonale nivået og den høye kvalitet i utdanningene ved AHO.

– Alle våre utdanninger er avhengige av dynamisk interaksjon med profesjonelle utøvere av fagene. Vi trenger nærhet til praksisfeltet. Åremålsstillinger sikrer denne essensielle profesjonstilknytningen, sier Lønne.

Tre rektorer og en dekan

Debatten ledes av redaktør av fagbladet Khrono, Tove Lie og journalist Hilde Strand. I tillegg til Lønne fra AHO, kommer rektor Astrid Kvalbein fra Norges musikkhøgskole, rektor Marianne Skjulhaug fra Kunsthøgskolen i Oslo og Frode Thorsen, dekan Fakultet for kunst, musikk og design ved UiB.

Debatten er tredelt, og starter med de fire rektorene i debatt med statssekretæren om blant annet budsjettkutt og utfordrende økonomiske rammevilkår. Det blir diskusjon om behov for nye og større bygg ved tre av institusjonene, og så en debatt om bruken av midlertidige stillinger og kunstneriske åremålsstillinger. Til slutt blir det anledning til å stille spørsmål fra salen.