Hvordan kan kommuner tilby god nok hjelp til kriserammede?

Han er forskningsleder ved NKVTS og leder for et nytt prosjekt, som løper fra høsten 2023 til høsten 2027. Norges forskningsråd har nylig bevilget 16 millioner til prosjektet, hvor NKVTS også har trukket inn partnere som RVTS Øst, NORCE, Kommunenes sentralforbund, Karolinska institutt i Sverige og Universitet i Amsterdam.

Lette smerten

Prosjektet bærer det engelske navnet “Early support after exposure to trauma”, med akronymet EASE.

– Navnet spiller på anledningen til å lette på folks smerte med de tiltakene vi skal prøve ut, sier Bækkelund.

Målet er å redusere risikoen for at krise- og katastroferammede utvikler kronisk PTSD. I samarbeid med 13 kommuner på Østlandet skal forskerne teste ut en nyutviklet behandlingsmetode. Deltakere er innbyggere som fortsatt har plager 1-2 måneder etter at ulykken, katastrofen eller krisen de var berørt av inntraff, selv om de fikk hjelp fra kommunens kriseteam i akuttfasen. Totalt 184 deltakere deles tilfeldig inn i to grupper. Den ene gruppen mottar den nye internettbaserte behandlingen, mens den andre får hjelp etter kommunenes ordinære tilbud.

Internettbasert behandling

Behandlingsmetoden heter «Condensed internet-delivered prolonged exposure» og er utviklet ved Karolinska institutet i Sverige. Den er en forkortet behandlingsform basert på en evidensbasert intervensjon for PTSD (Prolonged exposure, utviklet i USA).

– Tanken bak tilretteleggingen for internett er å tilby hjelp uten å legge beslag på begrensede kommunale ressurser, forklarer Bækkelund.

Intervensjonen varer i tre uker og brukeren skal jobbe på egenhånd med behandlingen i om lag seks timer hver uke. En terapeut skal være tilgjengelig for støtte.

– Håpet vårt er at intervensjonen skal stanse, eller i alle fall redusere plagene, sier Bækkelund.

Tre arbeidspakker

Prosjektet består av tre delprosjekter, såkalte arbeidspakker. Del én er en effektstudie, som skal vurdere om den nye metoden gir bedre resultater for de berørte enn ordinært tilbud fra kommunene. Del to skal se hvorvidt den nye metoden er mer kostnadseffektiv for kommunene. Del tre skal undersøke hva som legger til rette for og hva som hindrer implementering av metoden i kommunene.

Trenger bedre oppfølging

Forskeren sier kommunene er pålagt et veldig stort ansvar for å følge opp innbyggere psykisk og sosialt ved kriser, katastrofer og ulykker. Erfaring fra tidligere hendelser, som terrorskytingen på Utøya, leirskredet i Gjerdrum og skytingen utenfor London pub i Oslo under Pride i fjor, viser at kommunene ikke er tildelt nok ressurser og verktøy for å tilby god nok oppfølging.

– Det varierer stort mellom kommuner hvilke tiltak som tilbys utsatte og hvordan tilbudene organiseres. Vi trenger å styrke kommunenes evne til å tilby god oppfølging etter kriser og katastrofer, sier Bækkelund.

Gode på den akutte hjelpen

Bækkelund understreker at mange kommuner er gode på den første kontakten med berørte innbyggere etter en potensielt traumatiserende hendelse. De organiserer pårørendesentre og tilbyr psykososial førstehjelp.

– Problemet er å hjelpe dem som for eksempel har søvnplager, er urolige og har påtrengende minner knyttet til hendelsen de har vært med på utover den første måneden etter hendelsen. Da er det mange kommuner som kommer til kort med sine tilbud, og henvisning til spesialisthelsetjenesten tar for lang tid. Vi håper at prosjektet kan bidra til bedre oppfølging i denne fasen, slik at færre får helseplager i lang tid etter traumatiske hendelser, sier Bækkelund.