Hvorfor er Norge en global sinke i innføringen av det tredje juridiske kjønn?

I forbindelse med Arctic Pride setter foreningen Sex og Politikk 3. juridiske kjønn på dagsordenen. Fredag denne uken møtes politikere og fagfolk til debatt og kunnskapsutveksling i Tromsø.

Det at Norge, som de siste 40 årene har sett på seg selv som et progressivt land i forhold til skeives rettigheter, synes å ha blitt en sinke i innføringen av et tredje juridiske kjønn, er for mange vanskelig å forstå.

Land som vi ellers gjerne sammenligner oss med, som Danmark, Island, Nederland, New Zealand, Østerrike og Tyskland har allerede innført et tredje kjønns alternativ, men også mer konservative land som USA og Malta har allerede innført det. I tillegg har land som man slettes ikke skulle tro lå foran Norge i dette spørsmålet: Pakistan og Colombia, Brasil og India, innført et tredje juridiske kjønnsalternativ. Nepal var det første landet i verden til å innføre 3. kjønn i 2008. 

Innledere til møtet inkluderer representanter fra de delene av verden der 3. juridiske kjønn allerede er innført. Sonal Giani fra Sex og Politikks internasjonale kontors Sør-Asia kontor, vil innlede om erfaringene fra den regionen hvor de er kommet lengst. I tillegg vil fra representanter fra Amerika-kontoret og Europa-kontoret dele sine erfaringer i forhold til dette med identitetspapirer for ikke-binære og muligheten for å bruke X i passet, istedenfor til mann (M) og kvinne (F). 

Stortingsrepresentantene Grunde Almeland (V), som også er leder i familie- og kulturkomiteen, og Kamzy Gunaratnam (Ap), deltar etter i en paneldebatt med innlederne

Barne-, Ungdoms- og Familiedirektoratet (BUFDir) overleverte i vår en utredning om innføringen av et tredje kjønn til regjeringen. Her åpnes for å innføre et tredje juridiske kjønn i forbindelse med at Norge går tom for ledige personnummer i 2032, og man likevel må gå over på et nytt ID-system. Dagens personnummer er kjønnet, det tredje siste tallet i personnummeret viser om man er kvinne (partall) eller mann (oddetall). 

Grunde Almeland tok opp spørsmålet om opprettelsen av et tredje juridiske kjønn på Stortinget, og i sitt svar henviste ministeren til utredningen fra BUFdir. 

Om innlederne

Fra Latin-Amerika kommer representanten fra Sex og Politikk og IPPF sitt Amerika-kontor, som selv er ikke-binær, og som vil dele erfaringer fra Argentina, Colombia og Chile, som alle innførte en 3. juridiske kjønnskategori i 2021. 

IPPFs globale mangfoldskoordinator Sonal Giani, som har mange års erfaring fra skeive organisasjoner i India og Sør-Asia, deler erfaringer fra den regionen hvor flest land har innført 3. juridiske kjønn: Nepal som var først i 2007, India i 2014 og Pakistan som innførte 3. juridiske kjønnskategori i passet og identitetspapirer i 2019. 

Micah Grzywnowicz, som nylig tiltrådte som leder av IPPFs Europakontor, og som selv er ikke-binær, vil også delta i samtalen. Hen har lang erfaring fra arbeidet med skeives rettigheter gjennom blant annet RFSL og ILGA Europa. 

Tor-Hugne Olsen, Sex og Politikks daglige leder, vil lede panelsamtalen.

Paneldebatten finner sted fredag 17. november kl. 13.00 – 14.00 på Storgata Camping i Tromsø.