Skrevet av Susanne Dietrichson/Kilden kjønnsforskning.no

Museene i Akershus' (MiA) administrasjon og kompetansesentre holder til i Skedsmo gamle rådhus på Strømmen, et funkisbygg med intakt interiør fra perioden: Eikepaneler, tunge dører og store vinduer.

Joanna Iranowska fotoarkivar og førstekonservator og Hedda Bjørnebøle, museolog og fagkonsulent ved MiA, fører an inn i et stort rom med vinduer langs hele den ene veggen.

På langbordet midt i rommet ligger fotografier, albumer og fotoutstyr fra en svunnen tid. På et svart emaljeskilt står: Olsrud polyfoto skrevet med gullbokstaver. Iranowska tar på seg hvite engangshansker.

– Alle negativene, særlig glassplater må behandles med stor forsiktighet, forklarer hun.

Iranowska er MiAs representant i prosjektet Kjønnets verdi i et museumshierarki: Om representasjon av kvinner, kjønn og mangfold på museum, som ledes av Kvinnemuseet. Sammen med Bjørnebøle jobber hun med en utstilling om to kvinnelige fotografer som bodde og arbeidet på Gardermoen etter andre verdenskrig.

– Begge kvinnene høstet stor anerkjennelse mens de virket som profesjonelle fotografer på Jessheim og Gardermoen, forteller Iranowska.

– Arkivet til Bodil Olsrud ble reddet fra en vannskadet kjeller på Jessheim. Eskene ble plassert her i huset med påskriften: Ikke rør! Materialet etter Synnøve Brændshøi er avlevert til MiA av datteren.

Stilles ut på Ullensaker

Sommeren 2024 skal bilder og gjenstander vises på Ullensaker Kunstforening. Ifølge de to var Olsrud hakket bedre enn Brændshøi når det kom til tekniske ferdigheter. Dette kan skyldes at sistnevnte havnet i yrket nærmest ved en tilfeldighet.

– Brændshøi begynte hos Haslerud som altmulig-assistent, men ble etter hvert fotoassistenten hans. Hun tok også senere kurs i fotoregistrering. Olsrud jobbet derimot målrettet for å bli fotograf og bygget opp sin egen bedrift fra grunnen av, forteller Iranowska.

Arbeidet med å hente frem de to fotografene skal også beskrives i en vitenskapelig artikkel i Norsk museumstidsskrift. Iranowska og medforfatter Ina Louise Stovner bruker teorien om polyfone fortellinger som metode. 

– Det vil si at vi er opptatt av å vektlegge flere fortellinger om Olsrud og Brændshøi og belyse dem i ulike roller som fotografer, lærlinger, forretningsførere, mødre og ektefeller, utdyper Iranowska.

– Disse fortellingene belyser vi som sidestilte og ikke-hierarkiske. Målet er å vise frem mangfoldet av fortellinger om de to kvinnene og avdekke hvilke sosiale og politiske faktorer i samtiden som bidro til at de ble glemt.

Kjønnsnormer i konfirmasjons- og bryllupsbilder

Ved Levanger fotomuseum jobber leder Aud Åse Reitan og museumsformidler og koordinator Ida Warholm Bjørken med «Blikk for kjønn», et annet delprosjekt i satsningen Kjønnets verdi i et museumshierarki. 

– Vi ønsker å belyse hvordan kjønn er representert i studiofotografier fra 1980 og 90- tallet, forteller Reitan.

– Levanger fotomuseum har en bred samling av studiobilder innenfor portrettsjangeren, og også nyere fotografier. Med dette prosjektet ønsker vi å løfte og tematisere den nære fortida, sier Reitan.

Portrettfotografiet var til å begynne med inspirert av portrettmaleriet, og noen klassiske trekk gjelder fortsatt.

– For eksempel at personen som blir avbildet står bak en klassisk, borgelig penstol med hendene på rygglenet. En slik finstol er typisk på portretter både av gutter og jenter, sier Reitan.

Tidligere hadde fotografen en mer autoritær rolle, forteller Bjørken.

– Mens konfirmasjonsbildene vi har sett på bærer mer preg av at konfirmanten har valgt klær selv. Noen har bunad, men de fleste er ikledd en dress eller etter tidens mote.

Også Reitan og Bjørken skal skrive fagartikkel om prosjektet i Norsk museumstidsskrift. Bildene foreligger analogt og prosjektet har i tillegg en konserverings- og digitaliseringsside, der de to prosjektdeltakerne arbeider med samlingen som en helhet.  

–  Vi planlegger flere publikumstiltak neste år. Det er knyttet personvern til bildene som gjør det ekstra utfordrende, men vi vil holde arrangementer for publikum, visuelle representasjoner og foredrag, Reitan.

– Prosjektet er også interessant i forhold til hvordan museet registrerer kjønnede data i museumskatalogen og hvilken praksis man har rundt det.

Les hele saken i Kilden kjønnsforskning.nos nyhetsmagasin.