Hvert fjerde år strømmer tusenvis av skeive korister til korfestivalen Various Voices, for å feire seksuelt mangfold gjennom musikk. 

– Det er som en egen verden for skeive der normene blir snudd på hodet, forteller etnomusikolog og skeiv koraktivist, Thomas Richard Hilder.

Hilder er førsteamanuensis ved Institutt for musikk ved NTNU, og forsker på skeive kor i tre europeiske byer: London, Roma og Warszawa. 

«Homokor» har eksistert siden 1970-tallet, men har fått et voldsomt oppsving de siste årene, forteller Hilder.

Med bruk av etnografiske metode, har Thomas Richard Hilder blitt kjent og sunget med skeive kor i London, Roma og Warszawa. Foto: Privat 

Selv er han ihuga korist.

Koret hans, «Kor Hen», ble etablert i 2017 i Trondheim.

– Det var det fjerde skeive koret i Norge, forteller Hilder.

– En lokal kordirigent tok initiativ til å starte et kor som aktivitetsgruppe under organisasjonen FRI Trøndelag. Jeg ble involvert rett før deres første øvelse og ble bedt om å ta rollen som organisatorisk leder.

Da Covid-19-pandemien inntraff, stoppet alt opp.

– Men nå har aktiviteten blomstret igjen, sier Hilder.

Han forteller at Kor Hen nå har 25 medlemmer.

– Skyteepisoden i Oslo forrige sommer ser ut til å ha styrket båndene i det skeive miljøet. Etter denne hendelsen har vi mottatt invitasjoner til å opptre ved flere anledninger.

«Hektet»

Hilders forskning og personlige erfaring fra det internasjonale, skeive kormiljøet danner grunnlaget for hans artikkel «Stories of Songs, Choral Activism and LGBTQ+ Rights in Europe».

Med bruk av etnografiske metode, har han blitt kjent og sunget med korene i de tre byene London, Roma og Warszawa. I tillegg har han intervjuet 46 skeive koraktiviser om deres erfaringer.

Den teoretiske rammen er inspirert av den feministiske teoretikeren Rita Felski.

– I boken Hooked: Art and Attachment fra 2020 introduserer hun begrepet «hooked» for å beskrive den umiddelbare, følelsesmessige tilknytningen eller responsen du kan ha til et estetisk verk eller opplevelse.

Hilder tar også i bruk autoetnografiske perspektiver. Ved å skrive fra et «jeg»-perspektiv, ønsker Hilder å gi et dypere innblikk i spesifikke scener. Øyeblikk hvor han lot seg rive med:

– Jeg beskriver for eksempel hvordan jeg opplevde en forestilling og de følelsene den vekket i meg.

Les hele saken i Kildens uavhengige nyhetsmagasin