Av: Kristin Aukland, Kifinfo

Det ferskeste eksempelet på hvordan forskningsinstitusjonene organiserer likestillingsarbeidet kom nylig i politikknotatet basert på rapporten Handlingsrom for kjønnsbalanse og mangfold. 

Her kommer det fram at institusjoner i universitets-, høgskole- og forskningsinstituttsektoren er preget av manglende likestilling, mangfold og mangel på inkludering. Så hvordan jobber forskningsinstituttene for likestilling?

Vi har snakket med to nye fjes i hver sine roller: Anne Strømmen Lycke, som i vår ble valgt som leder for Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) og André Teigland, som i fjor tiltrådte som leder for forskningsinstituttet Norsk Regnesentral.

Begge mener de har god kjønnsbalanse ved instituttet de leder, mens konkrete likestillingstiltak for å rekruttere etterkommere av innvandrere mangler.

Lycke er opptatt av å øke andelen unge og kvinnelige forskere og bygge kompetente og godt sammensatte team ved NORSAR, instituttet hun har ledet i snart ti år. Mens Teigland opptatt av noe han mener er vel så viktig som egne tiltak: Jobbe for å få gode forskere og verdsette ulike personligheter for å bygge sterke forskningsmiljøer og et sunt arbeidsmiljø.

– Viktig generasjonsskifte

– Da vi laget vår handlingsplan for likestilling, googlet jeg andre forskningsinstitutters planer, sier Lycke.

Hun ble imponert over mange av de andre instituttenes handlingsplaner og mener planene viser at det er lagt ned arbeid på området og at instituttene tar likestillingsarbeidet alvorlig.

– Det nye for instituttene med kravene til handlingsplaner handler mest om at planene skal ligge offentlig tilgjengelig på nettsidene, det har ikke forskningsinstituttene pleid å gjøre tidligere.

I arbeidet for likestilling kartlegger NORSAR lønn etter kjønn og alder. På den måten kan de vurdere lønnsforskjeller og årsaker til ulikheter, ifølge Lycke.

– Vi har hele tiden vært bevisste på likestilt rekruttering, og når det gjelder lønn, er vi opptatt av rettferdig lønn uavhengig av kjønn. I forbindelse med permisjon ved fødsel og adopsjon betaler NORSAR full lønn.

– Vi har også klart å snu aldersprofilen ved NORSAR.

Mens det tidligere var flest eldre menn ved NORSAR, er det nå både mange unge og mange kvinnelige forskere, ifølge Lycke, og hun forklarer at hele instituttsektoren har gått gjennom et generasjonsskifte.

Nå har NORSAR totalt 50 ansatte fra 11 ulike nasjoner, og når det gjelder forskernes bakgrunn er det bare nasjonalitet som blir registrert.

– Da jeg studerte på NTH (nå NTNU, red.anm.) var det bare med menn. Den gangen var det ni prosent kvinner, og de gikk på kjemi eller arkitekt. Det gjorde ikke jeg.

Nå er det mye enklere, mener hun: Det er mange kvinner og ved NORSAR har de ingen store rekrutteringsproblemer, verken med å rekruttere unge forskere generelt eller kvinner spesielt.

– Selv om vi er hardcore teknologi har det ikke vært vanskelig.

Det instituttsektoren er opptatt av når det gjelder rekruttering er nettopp å bygge kompetente sammensatte team, ifølge FFA-lederen.

– Det får vi ikke til dersom vi ikke er godt representert når det gjelder kjønn, etnisitet og alder.

Les saken hos Kifinfo