Ikke rasisme, bare laber interesse

Av: Gunn Kvalsvik, Kifinfo

På oppdrag fra HR-avdelingen ved Universitetet i Bergen (UiB), gjennomførte Forskningsinstituttet NORCE nylig en undersøkelse om mangfold og inkludering ved universitetet. Hensikten var å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag som skal støtte utviklingen av en ny handlingsplan for mangfold for perioden 2025–2027.

– Undersøkelsen representerer det første systematiske forsøket på å kartlegge ansattes og studenters erfaringer og opplevelser knyttet til mangfold ved UiB, forklarer Tonje Fyhn.

Fyhn er forsker ved NORCE, og hadde ansvaret for kartleggingen.

– Hva er det som overrasket deg mest?

– Det mest overraskende var hvor tydelig informantene mente at utfordringene handlet om organisasjonens manglende interesse for mangfold.

Om lag 1500 respondenter svarte på spørreundersøkelsen, og i tillegg ble det gjennomført fokusgruppeintervjuer. Tre på norsk og ett på engelsk, med til sammen 24 personer.

– Fokusgruppene dreide seg om hvilke barrierer og muligheter den enkelte opplever knyttet til mangfoldssatsingen ved UiB, og hvordan potensialet i et mangfoldig arbeids- og studiemiljø kan realiseres bedre, sier Fyhn.

– Majoriteten har noen blindsoner

– I spørreundersøkelsen oppga omtrent 25 prosent av de ansatte at de tilhører en form for minoritet, forklarer Fyhn.

– Disse respondentene sa videre at de vurderte at UiB i mindre grad lykkes med å skape et inkluderende og mangfoldig arbeidsmiljø, sammenlignet med de som ikke oppfattet seg som en minoritet.

Fyhn forklaret at respondentene ble bedt om å vurdere hvor godt UiB jobber med å fremme likestilling og hindre diskriminering, og de ble bedt om å svare på sin tilhørighet til arbeidsmiljøet.

– De som oppgav at de tilhørte en minoritet, rapporterte gjennomgående lavere skår på begge disse skalaene, sammenlignet med dem som ikke oppfattet seg som en minoritet.

Fyhn presiserer at tallene ikke bare er interessante og viser variasjon. Forskjellene er statistisk signifikante, og de samlede funnene indikerer at opplevelsen av marginalisering ikke bare er individuell, men har strukturelle trekk.

– Resultatene viser hvor viktig det er å hente inn ulike perspektiver når man skal måle «temperaturen» i en organisasjon knyttet til ulike spørsmål. For eksempel dersom personer med minoritetsbakgrunn har en annen oppfatning av forhold som er viktig for universitetet å lykkes med.

– For ansatte flest viser funnene at man skal være oppmerksom på at ens eget perspektiv og opplevelser ikke gjelder for alle, og at selv om man selv synes ting fungerer bra, er det en del som ikke deler denne oppfatningen.

– Jeg tror det er viktig å anerkjenne at man som en del av majoriteten har noen blindsoner, som med fordel kan utforskes, sier Fyhn.

Ingen nysgjerrighet

En fellesnevner fra studien er at mangfold i liten grad ble tematisert i hverdagen på universitetet.

– Det kom tydelig frem var at kulturelle minoriteter, med erfaring fra universiteter i andre land, uttrykte overraskelse over at det ikke stilles spørsmål som: «Hvordan jobbet dere på din tidligere arbeidsplass?», «Hvordan opplever du UiB som arbeidsplass?» eller «Hva trenger du for å finne deg til rette i byen?», sier Fyhn.

– Så godt som alle informantene opplevde at det uforløste potensialet knyttet til mangfold ved UiB handlet om manglende interesse og nysgjerrighet.

De mener at dette fører til uønskede konsekvenser, slik som skjeve rekrutteringsprosesser, språkbarrierer og manglende tilrettelegging. I verste fall også mikroaggresjoner og trakassering, forklarer Fyhn.

– Det interessante er at informantene ikke mener at det handler om negative holdninger til mangfold, snarere manglende bevissthet og interesse for mangfold, både i organisasjonen som helhet, og i det enkelte arbeidsmiljø, sier hun.

Les hele saken hos Kifinfo