Ny norsk forskning om prostatakreft viser større fare for overbehandling enn antatt

– Mange tidligere studier har konkludert med at pasienter som får behandling mot prostatakreft ikke opplever klinisk relevante bivirkninger. Våre funn har ikke støttet denne konklusjonen, sier forsker og kreftlege Line Hjelle.

Sammen med kollegaer på UiT Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord-Norge HF, har Hjelle studert senskadevirkninger av behandling for prostatakreft.

Norske leger gir høye stråledoser og mer langvarig antihormonbehandling mot prostatakreft enn i andre land, sier lege og kreftforsker Line Hjelle. Foto: Privat

Funnene deres var uventede.

– Det vi fant sammenlignet med tidligere studier var at pasientene egentlig har ganske uttalte plager etter behandling.

Om studien

Studien er basert på spørreundersøkelser med 120 pasienter som har gjennomgått såkalt «salvage»-behandling.

– Dette innebærer at de først hadde blitt operert for prostatakreft, og deretter gjennomgår strålebehandling i området hvor prostata lå, forteller Hjelle.

Pasientene fikk utdelt standardiserte spørreskjema i ulike stadier av behandlingsforløpet.

Hjelle forklarer at tidligere forskning ofte har fokusert på pasienter som allerede har gjennomgått salvage-stråling – uten å undersøke hvordan de hadde det før behandlingen startet.

Av hennes 120 pasienter, ble 48 nøye analysert.

– Først før de gjennomgikk strålebehandling, deretter umiddelbart etter strålingen før de dro hjem, så 3 måneder etter strålebehandlingen, og til slutt 18 måneder etter strålingen.

Pasientene ble særlig spurt om plager i bekkenområdet.

– Vi undersøkte spesifikt urinveisproblemer, endringer i avføringsmønstre, og seksuelle plager.

– I tillegg inkluderte vi noen generelle spørsmål om pasientenes generelle velvære. Sånn som tretthet, vektendringer og depresjon – som gjerne følger med alvorlig sykdom, behandling og antihormonene vi gir dem.

– Overbehandling?

Vi trenger kunnskap om senskader for at pasienter skal kunne ta et informert valg når det kommer til egen behandling, mener Hjelle.

Hun påpeker at hennes studieresultater stort sett bekrefter tidligere forskning, men med ett viktig unntak:

– Det vi observerte, var en høyere forekomst av urinveis- og avføringsproblemer blant pasienter som har gjennomgått både kirurgi og strålebehandling enn det vi hadde forventet, sier Hjelle.

Hjelle presiserer at tidligere studier ofte har sett på litt andre behandlingsmetoder.

– Mange av disse studiene har kanskje ikke gitt like mye antihormonbehandling som vi gjør i Norge. Strålebehandlingsmetodene har også variert internasjonalt.

På spørsmål om senskader, svarer Hjelle:

– Jeg tror at en del av de funnene vi ser er fordi at vi både gir høye stråledoser og langvarig antihormonbehandling.  

– Er det snakk om overbehandling?  

– Det kan jeg ikke si noe om på bakgrunn av studien vår. Behandlingen gis for å kurere pasienten. Vår studie ser bare på bivirkninger.

– Men det vi definitivt må gjøre er å sørge for at pasientene blir grundig informert om at det er en betydelig risiko for økte plager etter både kirurgi og strålebehandling.