Forbrenningsavgiften – en avgift med negative klimaeffekter

BIR drifter et svært velfungerende anlegg for behandling av avfall og produksjon av store mengder energi i Rådalen.

Anlegget produserer fjernvarme til en rekke av Bergen sine innbyggere og til større virksomheter som Universitetet i Bergen, Haukeland sykehus med flere. Utbygging av fjernvarme i Bergen har fjernet oljefyring i sentrale deler av Bergen og har på den måten bidratt til reinere energibruk.

Men, BIR sitt anlegg i Rådalen slipper årlig ut ca. 220 000 tonn CO₂, og er det største punktutslippet i Bergen. BIR har derfor over tid arbeidet med å realisere et anlegg for fangst av CO₂.

Fangst og lagring gir høye kostnader både i investering og drift og for å realisere et karbonfangstanlegg i Rådalen er det nødvendig med økonomisk støtte fra myndighetene. 

Det kom altså ingen forslag om støtte til karbonfangst i Rådalen. Men, i forslaget til statsbudsjett for 2024, kom det et forslag om en vesentlig økning i avgiften knyttet til forbrenning av fossilt avfall. Den foreslåtte avgiftsøkningen i forbrenningsavgiften er på hele 85 prosent.

Dette vil anslagsvis utgjøre en årlig kostnad på 104 millioner for BIR.

En avgift på over 100 millioner kroner årlig vil gjøre det vanskelig eller umulig for BIR å delta i finansiering av et anlegg for karbonfangst i Rådalen. På denne måten virker forbrenningsavgiften slik at den motvirker reduksjon av CO₂. Forbrenningsavgiften som omtales som en klimaavgift virker på denne måten direkte mot sin hensikt. Statens inntekter som følge av avgiften er heller ikke øremerket til klimatiltak. 

BIR mener at det er viktig å bruke økonomiske insentiver for å sikre reduserte klimautslipp og en forbedret miljøsituasjon. Men, vi mener at forbrenningsavgiften treffer feil. Avgiften oppstår når noe er blitt avfall og påvirker ikke motivene for reduksjon av avfall. Avgiften treffer ikke aktørene som produserer avfall eller er i posisjon til å sortere. BIR mener at prinsippet om at forurenser betaler bør anvendes også ved utforming av klimaavgifter.

Forbrenningsanleggene utfører en samfunnsoppgave i å håndtere avfall som ikke kan gjenvinnes og skaper energi ut av dette. Det er de aktørene som skaper avfallet som evt bør skattlegges for utslipp.

Vi ser også at det i statsbudsjettet for 2024 fremdeles ikke er prisinsentiver for fangst og lagring av CO₂ med biogent opphav. Det bør være et rammeverk for dette på lik linje med avgift og kvoter på fossile utslipp, altså en omvendt CO₂-avgift som tidligere foreslått av Miljødirektoratet. 

Foreslått avgift er 882 kroner per tonn fossilt CO₂, eller 484 kroner per tonn avfall som brennes. 

Avgiften er også forventet å stige ytterligere, opp mot 2000 kroner per tonn i årene som kommer. 

Norske kommuner og avfallsbesittere kjøper forbrenningstjenester der de er billigst.

Den norske forbrenningsavgiften øker prisene på forbrenning av avfall i Norge og gjør at flere aktører sender sitt avfall til utlandet. Dette gir også en ytterligere negativ miljøeffekt ved økt transport over landegrensene.