Skatteetaten har økt kontrollen av verdier i utlandet

I rapporten «Skatteetatens arbeid med å avdekke norske skattepliktiges inntekter og formuer i utlandet samt kryptovaluta», er konklusjonen at Skatteetaten på en god måte har tatt i bruk flere virkemidler for å avdekke verdier i utlandet, men at det er gjennomført for få kontroller.

– Vi har sett at vi har hatt for få kontroller på dette området. Derfor har vi allerede tatt grep, sier skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

Hun forteller at Skatteetaten over tid har forsterket arbeidet med å avdekke skjulte verdier utenfor Norge. Riksrevisjonen gjorde disse undersøkelsene for årene 2017 til 2021, og Skatteetatens arbeid og prioriteringer er noe endret i dag.

– Vi retter kontrollinnsatsen vår mot de mest alvorlige sakene. I løpet av året har vi forsterket arbeidet for å avdekke skjulte inntekter og formuer i utlandet med flere titalls årsverk, og vil fortsette med det neste år. Dette området må sees opp mot andre risikoområder og mot helheten i vårt oppdrag og våre arbeidsmetoder for å sikre at riktig skatt blir betalt. Vi verdsetter imidlertid Riksrevisjonens undersøkelse og tar med oss anbefalingene videre, sier skattedirektøren. 

Samfunnet går glipp av skatteinntekter

Skatteetatens samfunnsoppdrag er å sikre finansieringen av offentlig sektor. De siste årene har Skatteetaten hentet inn cirka 1800 milliarder kroner i snitt årlig i skatter og avgifter til fellesskapet. Årlig går samfunnet likevel glipp av skatteinntekter fordi noen ikke ønsker å følge reglene. Skatteetaten jobber bredt med denne problemstillingen, både gjennom å lage bedre løsninger, gi bedre veiledning, dele informasjon internasjonalt og kontrollere.

- Skatteetatens oppdrag er å jobbe for at flest mulig følger reglene, sikre at riktig skatt blir betalt og at vi opprettholder folks tillit til Skatteetaten, sier Schanke Funnemark.

Riksrevisjonen forteller i sin rapport at Skatteetaten har anslått at tapte skatteinntekter på grunn av skjulte inntekter og formuer i utlandet utgjør 7,1 milliarder kroner årlig. Tidligere forskning har vist at norske husholdninger har verdier som tilsvarer 3,5 prosent av BNP i skatteparadis. En nyere analyse fra EU-kommisjonen viser at andelen verdier som holdes skjult for skattemyndighetene i land som Sverige og Danmark, øker.

– Basert på analysen og en sammenligning med disse landene anslår vi et årlig provenytap på flere milliarder kroner årlig. Denne typen skatteunndragelser er et globalt problem og det er tid- og ressurskrevende å få tilgang på nødvendig informasjon. Derfor er jeg glad for at vi i forrige uke ble enige sammen med 40 andre lands skatteadministrasjoner om å starte flere prosjekter om nettopp bedre informasjonsutveksling, sier skattedirektøren.

Summen av virkemidler viktig

De siste årene har befolkningens kunnskap og bevissthet om at inntekter og formuesverdier i utlandet også er skattepliktige til Norge, økt. Skatteetaten har arbeidet målrettet for å øke denne kunnskapen i befolkningen, blant annet gjennom at vi bruker informasjon vi har fra internasjonal informasjonsutveksling når vi i den digitale skattemeldingen minner enkeltpersoner som har inntekt og formue i utlandet om at dette skal oppgis.  

– Etterlevelsen på utlandsområdet har gradvis økt blant annet som et resultat av automatisk utveksling av for eksempel kontoopplysninger mellom over 100 land. Men den bør bli bedre. Det er fortsatt ressurskrevende å avdekke de som tar aktive grep for å bevisst unndra inntekt og formue til beskatning. Summen av bedre veiledning, mer tilrettelegging, mer kunnskap og flere kontroller mener vi vil gi høyere etterlevelse og mer skatteinntekter til fellesskapet. Det er i alles interesse, avslutter skattedirektør Nina Schanke Funnemark.