Snowboard ble popularisert på 1960-tallet av amerikanske skatere og surfere, og var en del av datidens motkultur og ungdomsopprør. Sporten ble også raskt en livsstil for de vågale og tøffe typene.

– Jentenes identitet har ikke vært like mye knyttet opp mot snowboardkulturen, slik den har blitt for guttene, påpeker Mari Kristin Sisjord.

– Guttene har dyrket snowboard mer aktivt gjennom filming, og tilhørt vennegjenger som deler den samme interessen for sporten og som dyrker den gjennom alle deler av livet.

I sin nye bok Women in snowboarding viser Sisjord hvordan og hvorfor mekanismene i snowboard, som har bidratt til å opprettholde skjev maktbalanse mellom kjønnene, har vært godt skjult. De har ført til at det er færre kvinner på toppen, i organisasjonene, i styrerom og i media.

Kjønn, kropp og skader

Professor Emerita Mari Kristin Sisjord har forsket på snowboard som sport og ungdomskultur siden 1996, og har en lang rekke publikasjoner på området bak seg. Hun begynte å arbeide med utgivelsen Women in snowboarding i 2018. Det begynte med forskning på skader; et tema hun ikke hadde sett på tidligere, men som burde med for å gi et helhetlig bilde av sporten.

– Forskningen på skader viser godt hvordan det naturvitenskapelige feltet, med kjønn som variabel, ikke bruker kjønn som et perspektiv innenfor skadeforskning, forteller hun.

– Man deler mellom jenter og gutter og ser på hvilke skader som er hyppigst blant kjønnene. Men man problematiserer det ikke videre og undersøker hvilke konsekvenser det har for utøverne.

Det finnes bare én standard, og det er den mannlige.

For eksempel kjører kvinnelige og mannlige utøvere samme anlegg og gjør samme type triks, som i begge tilfeller er bygget og utarbeidet for og av menn.

– Det finnes bare én standard, og det er den mannlige, sier Sisjord.

– Det er mye skader i snowboard, og mye av forskningen tyder på at det er flest jenter og kvinner som blir skadet. Det skyldes hvordan banene og anleggene er utformet. De er ikke tilpasset kvinnekroppen.

Forskeren bruker den franske sosiologen Pierre Bourdieus begreper om kapital og maskulin dominans for å beskrive hvordan kjønnsforskjellene kommer til uttrykk i sporten. Hun sier for eksempel at kvinnene mangler tilstrekkelig fysisk kapital for å håndtere utfordringene i anleggene og konkurransene.

– Dette viser seg i hvordan jentene og guttene utnytter luftrommet og fasilitetene ulikt. Hvis jentene kommer skeivt ut, er de ikke like gode til å hente seg inn som det guttene er. Guttene har mer spenst og styrke, forklarer hun.

– Jeg fant ut at flere av de kvinnelige utøverne venter med å gjøre triksene til selve konkurransen, fordi de er redde for å skade seg i forkant.

Les hele saken på kjønnsforskning.no