Gresskar hører ikke bare Halloween til
Selv om halloweengresskar er mest vanlig, blir det mer og mer populært med andre gresskartyper også. Ikke kast restene fra Halloweengresskaret og lag noe godt med gresskar i høst!

Uhyggelig mye matsvinn av gresskar
Oktober er høysesong for gresskar, det dyrkes faktisk ca. 1900 tonn i året i Norge, forteller Ragnhild Eri produktsjef for grønnsaker i Norgro.
– Alle produsentene vasker og pakker flere tonn gresskar daglig akkurat nå. Kvaliteten er fin i år, til tross for en dårlig høst, forteller Eir. Det finnes flere forskjellige typer gresskar, men det er Halloweengresskarene som dominerer nå rett før Halloween.
De fleste forbinder gresskar med Halloween og skumle ansikter med lykter eller lys inni. Når gresskarene blir hulet ut og skjært i blir innholdet ofte kastet. En undersøkelse gjennomført av Norstat for OFG i 2021 viste at så mange som 6 av 10 ikke bruker maten i gresskaret etter å ha laget lykter (1).
– Det er alt for mange som kaster all den gode maten som er i gresskaret rett i søpla. Jeg tror det er fordi mange ikke tror at Halloweengresskar ikke kan spises, eller at det ikke vet hva de kan bruke restene til, forteller Iselin Sagen, ernæringsrådgiver i Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG).
Bruk fruktkjøttet til å lage supper, stapper eller ha det i bakst, oppfordrer Sagen. Prøv for eksempel gresskarscones. Gresskaret gjør dem ekstra saftig, og baksten blir skikkelig god. Frøene fra gresskaret kan ristes for å lage deilige snacks som kan brukes på salater, frokostblandinger og gjærbakst, eller de kan brukes som garnityr. Dette er en flott måte å redusere matsvinn og få mest mulig ut av denne allsidige frukten.
Halloween er barnas dag. Imponer med skumle gresskarlapper eller deilige gresskarvafler. Det er et sunt og godt innslag blant alle søtsakene.
Lag noe godt med matgresskar
I tillegg til å være en viktig del av Halloween, spiller gresskar også en stor rolle i kulinariske opplevelser i høstsesongen. Matgresskar er kjent for sin deilige smak og næringsrike egenskaper.
– Det dyrkes mest Halloween gresskar i Norge. Selv om vi ikke har konkrete målinger på matgresskar, vet vi at tallene er stigende for matgresskar, sier Eri.
I Norge er vi mest kjent med Butternut og Hokkaido gresskar. De er rike på vitaminer, spesielt A og C, samt fiber. Flaskegresskar/ Butternut gresskar er fantastisk godt å bake i ovnen, og begge sorter passer veldig godt i supper-gjerne sammen med løk og gulrot som i denne varmende gulrot og gresskarsuppen. Gresskar kan brukes på mange måter. En av de mest kjente rettene er kanskje gresskarpai, som har en søt og krydret smak og er en favoritt på Thanksgiving-bordet i USA.
Uansett om det brukes til å lyse opp natten under Halloween-feiringen eller som ingrediens i en smakfull høstrett, er gresskar blitt en av høstens fine tradisjoner og gode smaker.
[1] Tall fra undersøkelse gjennomført av Norstat på vegne av Opplysningskontoret for frukt og grønt, 2021
Les mer om de ulike gresskartypene her
Nøkkelord
Kontakter
Iselin Bogstrand SagenInnholdsrådgiver ernæring
Tel:954 18 998iselin.sagen@frukt.noBilder





Lenker
Om oss
Opplysningskontoret for frukt og grønt arbeider for å inspirere hele Norges befolkning til mer fargerike måltider med frukt, bær og grønnsaker.
Vårt arbeid er nøytralt uten hensyn til merkevarer. Vår hovedstrategi er å stimulere til "5 om dagen" for hele Norges befolkning, ved å fylle halve tallerkenen med grønt. Vi fremhever fordelene ved produksjon av frukt, bær, grønnsaker og poteter i Norge.
Følg pressemeldinger fra Opplysningskontoret for frukt og grønt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Opplysningskontoret for frukt og grønt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Opplysningskontoret for frukt og grønt
«5 om dagen»-barnehager gir barna mer frukt og grønt29.8.2025 08:11:36 CEST | Pressemelding
Ny undersøkelse fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) viser markant forbedring de siste ni årene.
Dårligere matpakker når barna blir eldre – grønt faller bort og lyst brød tar over20.8.2025 07:30:00 CEST | Pressemelding
En fersk undersøkelse fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) viser tydelige forskjeller i hva barn får med seg i matpakken – avhengig av alder. Mens barneskoleelever (5–12 år) i stor grad får med seg frukt, grønnsaker og grove brødvarer, blir matpakkene både enklere og mindre næringsrike når barna blir tenåringer.
Altfor mange barn får energibar i matpakken – burde vært mer frukt og grønt11.8.2025 10:30:12 CEST | Pressemelding
Én av fire barn i alderen 11–12 år får med seg energibar i skolesekken. Samtidig mangler mange noe av det aller viktigste: frukt og grønnsaker. Over halvparten av elever mellom 11-16 år får ikke med frukt eller bær, og over 70 prosent mangler grønnsaker eller salat.
7 av 10 barnehageansatte rapporterer om klemmeposer i matpakkene8.8.2025 13:44:56 CEST | Pressemelding
En ny undersøkelse viser at 72 % av barnehageansatte sier de ser klemmeposer i barnas matbokser (1). Søte klemmeposer hører ikke hjemme i matboksen, sier ernæringsrådgiver Iselin Bogstrand Sagen fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG).
Ligger an til rekordår for norske epler29.7.2025 07:30:00 CEST | Pressemelding
De siste fruktprognosene fra Grøntprodusentenes samarbeidsråd (GPS) antyder at det kan høstes rekordmye epler i år. Det lover godt for alle som ønsker å nyte norske epler langt utover høsten – og kanskje helt til påske.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom