Forskere anbefaler reform av bærekraftsmålene

Fra 18. til 19. september avholder FN et stort toppmøte for å diskutere tilstanden til bærekraftsmålene – de 17 globale målene som verden ble enige om i 2015 med mål om å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Forskning viser at bærekraftsmålene har hatt liten politisk påvirkning og FN-toppmøtet denne uken bør derfor brukes til å gjøre fire store endringer rundt hvordan målene iverksettes og styres globalt, skriver en internasjonal gruppe eksperter i Science Magazine, et av verdens ledende akademiske tidsskrifter.

Artikkelen, som er basert på forskning ledet av Universitetet i Utrecht i Nederland, er et bidrag fra 10 eksperter på bærekraft og styresett, inkludert Universitetet i Oslos Dan Banik, som er professor og leder for Oslo SDG Initiative ved Senter for utvikling og miljø.

– Politikken rundt bærekraftig utvikling har ikke fått den oppmerksomheten den fortjener. Med et økende antall aktører involvert på ulike nivåer i samfunnet, har fortellingen om bærekraftig utvikling ofte fokusert på et vinn-vinn-narrativ, samtidig som den har dekket over områder der det er verre å oppnå politisk enighet, sier Dan Banik.

Det trengs fire reformer

– Vår forskning har vist at bærekraftsmålene mangler betydelig innvirkning på politiske systemer. Nå er det tid for endring. Politiske ledere må snarest starte en prosess for å styrke rammeverket for bærekraftsmålene gjennom fire reformtiltak, sier Frank Biermann, professor ved Universitetet i Utrecht og hovedforfatter av studien.

For det første ber forfatterne om at bærekraftsmålene styrkes på en måte som forplikter høyinntektsland til sterkere og mer konkret handling. Rikere land har ofte fokusert på de bærekraftsmålene de lettest kan oppnå, og 2030-agendaens universelle tilnærming kan skjule ulike globale forbruks- og utslippsmønstre. Med utilstrekkelig finansiering hindres iverksettelsen av bærekraftsmålene i det globale sør, og det er nødvendig med sterkere forpliktelser fra høyinntektsland for å sikre rettferdige finansieringsløsninger.

For det andre må bærekraftsmålene justeres til nye utfordringer, ny forskning og tidligere feil som har blitt gjort i iverksettelsen. Målene må bli mer tilpasningsdyktige til eskalerende kriser med økologisk sammenbrudd, globale pandemier og økende ulikheter, og FN bør innføre regelmessige revisjonsrunder der land kan justere sine ambisjoner til endrede globale forhold.

For det tredje er bærekraftsmålene ikke juridisk bindende og er ofte bare vage forpliktelser. Selv om denne tilnærmingen har bidratt til å samle alle land under bærekraftsmålene, er det ikke lenger nok. Regjeringer må sammen ta skritt for å gjøre deler av bærekraftsmålene om til bindende internasjonale lover. Forfatterne trekker frem de pågående forhandlingene om en internasjonal traktat for å få slutt på plastforurensning som et eksempel, som er knyttet til bærekraftsmål 12.

For det fjerde er mange av bærekraftsmålene dårlig innarbeidet i strukturene, politikken, praksisene og normene til lokale, nasjonale og internasjonale institusjoner og politiske systemer. Regjeringer må bygge sterkere institusjoner, både internasjonalt og hjemme, for å gjøre bærekraftsmålene til en grunnleggende del av hvordan de opererer og tar beslutninger. For å få til dette hevder forskerne at et mye sterkere globalt tilsyn med bærekraftsmålene er nødvendig. Et alternativ ville være opprettelsen av et FN-råd for bærekraftig utvikling som et viktig senter for global bærekrafts-koordinering i FN-systemet.

Forskerne trekker også på nyere forskning som viser at bærekraftsmålene har en betydelig innvirkning gjennom arbeidet til byer, provinser og deler av sivilsamfunnet, og argumenterer for at en styrking av disse nettverkene også kan spille en nøkkelrolle i å drive frem agendaen for bærekraftig utvikling.

En global agenda

FNs 17 bærekraftsmål er en del av FNs globale 2030-agenda for bærekraftig utvikling. FNs toppmøte om bærekraftig utvikling i september kan bli et springbrett for å nå målene innen 2030.

– Selv om verden ikke var på vei til å nå målene før koronapandemien traff oss, så har pandemien reversert mange tidligere utviklingsgevinster. Bortsett fra noen få unntak, har regjeringer over hele verden slitt med å koordinere politikk som fremmer både miljømessige og utviklingsmessige resultater. Når verdens ledere nå møtes i FN i New York denne uken, er det på tide å se tilbake og ytterligere styrke de ambisiøse forpliktelsene som ble gjort i 2015 og gjøre oppnåelsen av bærekraftsmålene til et fokus for den globale innsatsen for utvikling, sier Dan Banik.