I et essay fra 1968 sammenlikner den tysk-jødisk-amerikanske politiske tenkeren Hannah Arendt (1906–1975) historiefortelling med å dykke etter perler.

Perledykkeren svømmer «ned til bunnen av havet – ikke for å grave opp bunnen og bringe den frem i lyset, men for å lirke løs det verdifulle og det merkelige, perlene og korallene nede i dypet, og bære dem til overflaten».

– Havets dybde er en metafor for fortiden, sier Helgard Mahrdt, gjesteforsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.

Hun utgav nylig artikkelen «Hannah Arendt – To Think 'Without Banisters'» og er til neste år aktuell med en bok som utforsker Hannah Arendts kjærlighet til verden.

Tyranni kan bli til terror

Politikk for Arendt er et fellesprosjekt. Det er kunsten å leve sammen.

– Arendt vektlegger betydningen av det offentlige rommet, mangfoldet av perspektiver, og dialogen mellom mennesker. Dette gjør det mulig for mennesker å forstå verden, og handle sammen.

Les hele saken i Kildens uavhengige nyhetsmagasin