Andre kvartal: Økonomisk krevende

Innenlands flybevegelser økte med 2,7 prosent, mens utenlandske flybevegelser økte med 18,4 prosent i forhold til samme periode i 2022.

– Avinor er tilfreds med gjennomføringen av driften ved våre lufthavner i sommer. Imidlertid er trafikken fortsatt ikke tilbake på nivåene før koronapandemien, noe som påvirker vår økonomi i betydelig grad, sier konsernsjef i Avinor, Abraham Foss.

Trafikkutviklingen og reisemønsteret indikerer at det er innen ferie- og fritidsreisende innhentingen har vært sterkest, mens antall forretningsreisende ligger bak nivåene før pandemien.

– Det er knyttet stor usikkerhet til hvordan etterspørselen etter flyreiser utvikler seg i årene fremover. Særlig med tanke på hvordan teknologi, klima, miljø og økonomi kan medføre endringer i folks reisevaner. Ringvirkninger fra krigen i Ukraina gir også økt usikkerhet knyttet til etterspørselen etter flyreiser og behovet for fraktflyvninger. Tidligere har Avinors prognoser vist at flytrafikken vil være tilbake på 2019-nivå i 2024/2025. Nå anslår vi at trafikken ikke er tilbake på tilsvarende nivå som før pandemien før i 2027/2028, fortsetter Foss.

Stadig mer krevende økonomisk situasjon
I forbindelse med ordinær generalforsamling 6. juni 2023 ble behovet for en finansielt forsvarlig ramme rundt Avinors samfunnsoppdrag tatt opp for diskusjon. Finansielle rammebetingelser følges løpende opp med Samferdselsdepartementet.

– En stor del av Avinors virksomhet knytter seg til samfunnsoppdraget vårt, og for å kunne løse oppdraget er Avinor er nødt til å få dekket våre kostnader. Enten gjennom avgifter eller kommersielle inntekter. Vi har tilpasset økonomien og driften av selskapet gjennom koronapandemien ved å kutte over én milliard i drifts- og vedlikeholdskostnader. Samtidig har Avinor hatt inntektsreduksjon på godt over 16 milliarder kroner som følge av pandemien. Inntektsbortfallet ble i 2020 og 2021 delvis dekket gjennom driftstilskudd fra eier. Fra og med 2023 har regjeringen redusert den avgiftsfrie kvoten av tobakksvarer med 50 prosent i statsbudsjettet. Kuttet i taxfreekvoten resulterer i om lag 400 millioner kroner i reduserte årlige inntekter.

Vil øke avgiftene 
Som redegjort for i konsernregnskapet, mener Avinor at det kreves en realøkning i luftfartsavgiftene og/eller endringer i andre finansielle rammebetingelser for å forsvare regnskapsførte verdier i lufthavn- og flysikringsvirksomheten. Avinor legger til grunn at staten vil sikre finansielle rammebetingelser som forsvarer regnskapsførte verdier.

– Vi har klart å holde avgiftene til flyselskapene nede i mange år på grunn av inntektene fra kommersiell aktivitet og en aktiv kostnadsagenda. Men når utviklingen av inntektene, kombinert med svakere trafikkutvikling, ikke dekker kostnadene, må vi heve avgiftene, sier Foss.  

Avinors avgifter overfor flyselskapene har reelt stått stille siden 2019, samtidig som oppgaveomfanget har økt og inntektene gått ned.

– Vi forholder oss til «single till-prinsippet». Det betyr at avgiftene fra flyselskapene skal bidra til at Avinor har kostnadsdekning for våre tjenester – hverken mer eller mindre. Per i dag har vi ikke en slik kostnadsdekning. Derfor foreslår vi en nødvendig økning i avgiftene. Samtidig som vi selvsagt jobber med fortsatt reduksjon av kostnader og økning av våre kommersielle inntekter, avslutter Foss.

Avinor gjør fortløpende vurderinger basert på ulike scenarier av hvorvidt det reduserte inntektsgrunnlaget får konsekvenser for eventuelle behov for nedskrivninger av Avinors eiendeler.

Se alle kvartalsrapporter på avinor.no her.