«Sexy» Tajik-omslag splitter feminister
Var omslaget til Hadia Tajiks selvbiografi kvinnefrigjørende, eller unødvendig seksualisert og amerikansk? Debatten peker mot et feministisk dilemma, mener forsker.
Det var ikke sånn vi var vant til å se Hadia Tajik, mente flere.
Høsten 2020 ga daværende nestleder i Arbeiderpartiet ut selvbiografien Frihet: En politisk og personlig historie.
På bokomslaget er politikeren ikledd mørkegrønn powersuit i velur, utringet blondetopp og sko med lange, spisse hæler.
Debatten rundt bokomslaget til Hadia Tajiks selvbiografi Frihet viser at feminister har svært ulikt syn på hva frihet er, ifølge Anja Vranic. Foto: Privat
Flere reagerer på bildet. Noen mener hun byr på egen kropp.
– En tidligere redaktør i Klassekampen sammenliknet bildet med et fransk Boudoir-fotografi. Småfrekke, erotiske bilder av halvnakne kvinner i omkledningsrom, sier Anja Vranic, doktorgradsstipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.
I artikkelen «Strukturell sexisme eller kvinnefrigjørende?» har Vranic analysert den offentlige debatten som oppstod på bakgrunn av bokomslaget.
– Alle debattantene i min studie handlet i feministisk ånd, sier Vranic.
Alle var for kvinnefrigjøring.
– Debatten handler i hovedsak om feminisme fordi den dreier seg om hva frihet for kvinner er, men basert på veldig ulike forståelser av disse begrepene.
Tok bladet fra munnen
En av de første til å kritiserte bildet var Karoline Holmboe Høibo, fakultetsdirektør ved Fakultet for utdanningsvitenskap og humaniora ved Universitet i Stavanger:
«Bildet vitner om en holdning om at kvinners meninger ikke er tilstrekkelig interessante i seg selv», skrev hun i en kommentarartikkel i Stavanger Aftenblad den 24. oktober 2020.
Bildet ødelegger ikke bare for Tajiks politiske budskap, men også for andre unge kvinners mulighet til å virke politisk i fremtiden, ifølge Høibo.
– Høibo synes bildet var veldig amerikansk, noe som flere kan være enige i, kommenterer Vranic.
– Der er vi vant til å se kvinnelige politikere som Hillary Clinton og Michelle Obama i full glamour med nøye stylet hår og sminke. Men dette er nytt i norsk sammenheng. Her har politikerne ønsket å fremstå mer jordnære.
Nøkkelord
Kontakter
Simon GramvikForskningsjournalistKilden kjønnsforskning.no
Tel:97 40 99 11sig@forskningsradet.noFølg pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kilden kjønnsforskning.no på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Kilden kjønnsforskning.no
De ti mest leste sakene i Kildens nyhetsmagasin i 20257.1.2026 13:11:38 CET | Pressemelding
Judith Butlers teorier om kjønn kom på lesertoppen i 2025. Feministisk økonomi, religion, vold og debatt om menn og likestilling er blant temaene som har satt sitt preg på listen over årets mest leste saker.
Ny milepæl for Kvinnehelseportalen: kontrakt signert med Increo og Bureau15.12.2025 07:00:00 CET | Pressemelding
Kvinnehelseportalen styrker laget og har signert kontrakt om å lage portalen med design- og teknologibyrået Increo, og Bureau, som er spesialister på merkevarebygging og kommunikasjon.
Porno i norsk presse: dekkes som underholdning og kjendisstoff12.12.2025 13:10:49 CET | Pressemelding
En ny studie viser at norske medier først og fremst behandler pornografi som kuriosa og forbrukerstoff. Dette får store konsekvenser for hvordan kjønn og seksualitet blir fremstilt.
Den prisvinnende forfatteren Mona Eltahawy kommer til Kildens årskonferanse: Setter søkelys på globalt tilbakeslag for kvinners rettigheter19.11.2025 13:22:15 CET | Pressemelding
Kvinner og LHBTIQ+-personers rettigheter utfordres globalt – fra abortinnstramminger i USA til økende motstand mot likestilling internasjonalt. Kilden kjønnsforskning.no inviterer ledende internasjonale stemmer til vår årskonferanse 26. november på Nasjonalmuseet, og spør: Er framskrittene vi har kjempet for i ferd med å reverseres?
Kvinnelige krigsseilere: «Malta-Margit» nektet å mønstre av17.11.2025 10:34:00 CET | Pressemelding
Flere kvinner enn antatt seilte på norske skip under krigen, men mange ble satt i land. – Noen mente det var for farlig. Andre mente det ikke «passet seg», sier historiker Thea Eriksen.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom