Hovedbilde: (fra venstre) Konstantin Borisov fra Roscosmos, Andreas Mogensen fra European Space Agency, Jasmin Moghbeli fra NASA, og Satoshi Furukawa fra JAXA, stående foran en Falcon 9-rakett. Foto: NASA

European Space Agency sin danske astronaut, Andreas Mogensen, skal på sitt andre oppdrag til romstasjonen. Der skal han utføre og montere flere ulike typer vitenskapelige eksperimenter, blant annet fra Norge.

Oppskytning med SpaceX

Andreas skal være pilot om bord på Dragon-romfartøyet fra SpaceX. Han blir den første europeiske astronauten med ansvar for manøvrering av Dragon på vei til romstasjonen.

Oppskytningen er planlagt fredag 25. august klokken 09:49 norsk tid, og kan følges direkte på ESAs WebTV 2.  

Norrøn symbolikk

Symbolet for Mogensens romferd Huginn inneholder en ravn som har et kart over Danmark på vingen der en hvit stripe fører fra København til romstasjonen. To små striper viser at dette er Andreas sin andre tur i rommet, og de seks stjernene likner på den norrøne runen for "god tur".

- Astronauter drar ut i rommet for å hente inn informasjon og øke kunnskapen vår. På samme måte som ravnen Huginn ble sendt til menneskenes verden hver dag av Odin, sier Andreas på ESAs nettsider.

Norske eksperimenter

- Mogensen kommer til å være involvert i en rekke eksperimenter og instrumenter på romstasjonen, og tre av disse har norsk tilknytning, sier Arvid Bertheau Johannessen, fagsjef for bemannet romfart og utforskning ved Norsk Romsenter.

Ett av dem er ANITA-2, et instrument som overvåker luftkvaliteten inne i romstasjonen. Forløperen ANITA-1 var i bruk på romstasjonen i 2007-2008. ANITA-2 er en videreutvikling av teknologien som er gjort i samarbeid mellom ESA, OHB og SINTEF.

ANITA-2 ble skutt opp til romstasjonen i desember 2021. Det overvåker 39 ulike gasser i kabinluften.

- Denne teknologien er interessant også for fremtidige ferder lenger ut i rommet, og SINTEF jobber med videreutvikling av instrumentet for disse formålene, sier Johannessen.

Et annet instrument er ASIM, som observerer lyn i atmosfæren og gammaglimt fra universet.

Universitetet i Bergen har vært med å utvikle og bygge instrumentene til ASIM, og et eget senter i Bergen analyserer dataene fra ASIM.

- ASIM er allerede blitt verdensberømt for sine observasjoner og har fått flere års forlenget levetid på stasjonen.

Multi-Needle Langmuir Probe, m-NLP, er en sensor for romvær. Den måler mengden elektrisk ladde partikler, kalt plasma, rundt romstasjonen. Sensoren er bygget av norske EIDEL i samarbeid med Universitetet i Oslo, og ankom romstasjonen 4. august. Nå skal den plasseres på utsiden av romstasjonen og vi gleder oss til å motta data og se resultatene.

- Alle disse instrumentene har satt både norsk industri og norske forskningsmiljøer på kartet i sine respektive felt og innen rombransjen generelt. Flere av dem har også blitt utviklet med støtte fra Norsk Romsenter, sier Johannessen.