Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

Bardehvaler hører mer enn vi tror

Del

De første vellykkede hørselstester på bardehvaler noen sinne ble gjennomført i Lofoten i juni. Forskerne er overrasket over resultatene.

En av hvalene som ble testet, med satellittmerking. Satellittsporing og dykkedata viser at hvalene som ble testet har det fint og har fortsatt vandringen. Foto: NMMF
En av hvalene som ble testet, med satellittmerking. Satellittsporing og dykkedata viser at hvalene som ble testet har det fint og har fortsatt vandringen. Foto: NMMF

Et internasjonalt vitenskapelig team som forsøker å kartlegge hørsel hos bardehvaler har avsluttet sin tredje sesong i Norge. I år klarte forskerne for første gang å teste hørselen hos to vågehval. Dataene skal brukes i arbeidet med å regulere menneskeskapt støy i havene.

To unge vågehvalhunner ble testet, satellittmerket og sluppet fri.

Hører høye frekvenser

Hos den første hvalen målte teamet auditiv hjernestammerespons (ABR). Denne testmetoden brukes også på mennesker, for å se om hjernen vår registrerer en lyd.

– Dette var et viktig skritt for å finne passende innstillinger fremtidige hørselstester, forteller Dr. Dorian Houser fra National Marine Mammal Foundation.

Hos den andre hvalen tok teamet det et skritt videre og samlet inn både ABR og informasjon om hørselsfrekvensområdet.

– Resultatene var overraskende. Vågehvalen hadde en mye høyere frekvensgrense for hørselen enn vi tidligere har antatt basert på øreanatomien og frekvensene i lydene de lager, forteller Dr. Petter Kvadsheim fra FFI.

– Dette betyr at de oppfatter mer av den menneskeskapte støyen enn vi tidligere har antatt, sier Kvadsheim.

null
Rester av fiskegarn hadde vokst inn i snuten på den andre hvalen som ble hørselstestet. Forskerne klarte på fjerne dette før de målte hvalens hørsel. FOTO: NMMF

Reddet fra fiskegarn

Hørselstesten ble utført på samme måte som regelmessig utføres hos delfiner og niser, ved bruk av overflatesensorer festet til huden med sugekopper.

Satellittsporingen og dykkedata viser at hvalene oppfører seg normalt etter forsøkene, opplyser Lars Kleivane fra LKARTS-Norway, en av partnerne i prosjektet.

Årets forsøk ble avsluttet 30. juni. Forskerne håper å samle inn data fra flere hvaler neste sommer.

– Det er veldig tilfredsstillende å få bekreftet at metoden vår fungerer og at vi kan gjennomføre slike tester uten å stresse eller skade hvalen, sier Kvadsheim.

I tillegg til å teste hvalen, har forskerne trolig reddet et av individene fra en langsom og smertefull død. Den ene hvalen som ble testet hadde rester av fiskegarn surret rundt snuten. Taurestene hadde sittet der en stund, og hadde begynt å skjære seg inn i snuten.

– Vi klarte å fjerne bort tauet da vi gjennomførte testene. Det har sannsynligvis reddet hvalen, mener Kvadsheim.

null
Satellittmerking gjør at vi kan følge hvordan det går med hvalen etter forsøkene. Her er ruta den ene av hvalene har fulgt i dagene etter testingen. Den svømte først mot vest, så nordover forbi Nordkapp til beiteområder utenfor Finnmarkskysten. Illustrasjon: FFI/LKARTS-Norway

Vil tette kunnskapshull

Forskningsprosjektet for å kartlegge bardehvalenes hørsel ledes av National Marine Mammal Foundation (NMMF) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Målet er å hente inn grunnleggende informasjon som er nødvendig for å etablere vitenskapelig baserte retningslinjer for støyeksponering av bardehval.  Informasjonen vil fylle et kunnskapshull som er avgjørende for å beskytte bardehvalene mot menneskeskapt havstøy.

Forskningen er finansiert av Subcommittee on Ocean Science and Technology Interagency Task Force on Ocean Noise and Marine Life, som består av Office of Naval Research, Bureau of Ocean Energy Management, National Oceanic and Atmospheric Administrations, National Marine Fisheries Service, US Navy Living Marine Resources og US Marine Mammal Commission.

Nøkkelord

Kontakter

Ved spørsmål, kontakt kommunikasjonsenheten.
Vakttelefon kontortid: 63 80 71 30
Vakttelefon utenom kontortid: 993 87 130

Bilder

Rester av fiskegarn hadde vokst inn i snuten på den andre hvalen som ble hørselstestet. Forskerne klarte på fjerne dette før de målte hvalens hørsel. FOTO: NMMF
Rester av fiskegarn hadde vokst inn i snuten på den andre hvalen som ble hørselstestet. Forskerne klarte på fjerne dette før de målte hvalens hørsel. FOTO: NMMF
Last ned bilde
Satellittmerking gjør at vi kan følge hvordan det går med hvalen etter forsøkene. Her er ruta den ene av hvalene har fulgt i dagene etter testingen. Den har svømte nær 1100 nautiske mil, først mot vest, så nordover forbi Nordkapp til beiteområder utenfor Finnmarkskysten. Illustrasjon: FFI/LKARTS-Norway.
Satellittmerking gjør at vi kan følge hvordan det går med hvalen etter forsøkene. Her er ruta den ene av hvalene har fulgt i dagene etter testingen. Den har svømte nær 1100 nautiske mil, først mot vest, så nordover forbi Nordkapp til beiteområder utenfor Finnmarkskysten. Illustrasjon: FFI/LKARTS-Norway.
Last ned bilde

FFI driver anvendt forskning og utvikling for at Norge skal ha et effektivt og relevant forsvar, et sikkert samfunn og en konkurransedyktig forsvarsindustri. Vi gjør kunnskap og ideer til et effektivt forsvar.

Følg pressemeldinger fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye