Norske rammevilkår gjør utenlandske økonomer til Norges nye bakere

RÅK og norske rammevilkår har ført til at utenlandske økonomer er Norges nye bakere. Det bør snart ringe både en og to bjeller hos politikerne.

25. juni fortalte gründerne bak den utenlandske bakerikjeden Backstube sin suksesshistorie til DN. De sier rett ut at «alle varene blir importerte som deigemner fra utlandet, som er langt billigere enn norskproduserte bakervarer», før de videre understreker at forretningsmodellen har med norske tollsatser å gjøre.

Backstube er bygd opp av dyktige økonomer som har analysert og funnet svakheter i den norske baker- og konditorbransjen, og benyttet seg av disse til det fulle. De har altså ikke konkurrert på bakgrunn av at de er bedre bakere, har bedre råvarer eller er flinkere konditorer enn sine norske konkurrenter, men de har kapret store markedsandeler som følge av at de spiller med andre regler enn det norske bakere har mulighet for. Sagt enkelt: det er umulig for norske bakere å konkurrere på pris så lenge kostnadsnivået på råvarer, personal og tilvirkning i Norge er slik det er. Dagens markedssituasjon i bakeribransjen er rett og slett på full kollisjonskurs med en rekke uttalte politiske målsettinger på andre samfunnsområder. Det må få norske politikere til å reagere.

For det første er det et uttalt mål, fra omtrent et samlet Storting, at norsk landbrukspolitikk skal styrkes, slik at selvforsyningsgraden øker og matproduksjonen kan foregå over hele landet. Dersom det ikke er aktører som ønsker å videreforedle råvarer fra bonde til brød, vil det selvsagt være dårlig for norske bønder.

For det andre har de siste årene vist oss behovet for sikkerhet og beredskap. Dersom vi ikke har et foredlingsledd, vil norsk sikkerhet og beredskap svekkes betydelig den dagen krisen rammer oss. Skal vi virkelig bygge vår beredskap på at halvfabrikater skal mette befolkningen i krisetid, eller er vi avhengig av å produsere mat i Norge? Norske bakere er en avgjørende del av verdikjeden, og kan skaffe befolkningen mat når krisen kommer.

Det å operere med rammevilkår som gjør det lukrativt for utenlandske økonomer å kapre det norske bakerimarkedet, er det neppe mange politikere som ønsker. Disse rammevilkårene svekker sikkerhet, beredskap, arbeidsplasser, verdiskapning og distriktene i Norge. Samtidig står en hel bransje i fare for å forvitre, noe som gjør at generasjoner av kunnskap og kompetanse kan forsvinne på få år. Det burde derfor være ganske mange alarmklokker som kimer i ulike departementer og på Stortinget nå.

At en tredjedel av brødet og bakevarene vi spiser i Norge, målt i melmengde, importeres fra utlandet er heller ikke god klimapolitikk.

Løsningen er enkel. Rammevilkårene må endres, slik at de politiske målsettingene for landbruket, beredskapen og distriktspolitikken nås. Det handler om å gjøre import av halvfabrikater mindre lukrativt, og samtidig sørge for bedre rammevilkår for norske kvalitetsbakerier. Importen må reduseres, samtidig som den norske bakeribransjen må bygges opp. Det handler om å få på plass en merkeordning som gir forbrukerne informasjon om opprinnelse og det handler om skatte- og avgiftspolitikk og utdanningspolitikk.

Vi står ovenfor et veivalg nå. Dersom vi ønsker at finansanalytikere og utenlandske økonomer skal bake brødene våre, så kan dagens modell videreføres. Dersom vi ønsker norske bakerier, basert på norske råvarer og generasjoner av bakerkunst- og kompetanse, må politikerne ta grep før det er for sent.

Gunnar Bakke, direktør Baker- og konditorbransjens Landsforening