Det framgår av Tilstandsrapport for høgare yrkesfagleg utdanning, som Direktoratet for høgare utdanning og komptanse (HK-dir) lanserte i dag. 

– Tala viser at sektoren har klart å ta unna den store auken i studieplassmidlar. Trass dette er fullføringsgraden lågare enn tidlegare. Dette kan vere ein etterverknad av pandemien. Utviklinga i åra som kjem vil gje oss svar på dette, seier direktør Sveinung Skule i HK-dir.

I 2022 var det 28 000 studentar i sektoren, og over 10 000 vart uteksaminerte.

Det er eit mål at høgare yrkesfagleg utdanning skal vere tilgjengeleg for alle, i heile landet. Studentane i høgare yrkesfagleg utdanning er i all hovudsak vaksne arbeidstakarar som studerer ved sida av jobb.

– Om lag 70 prosent av studentane tek utdanninga på deltid. Det er omtrent som i 2021, fortel Sveinung Skule.

Fleire vel nettbasert undervisning

Dei siste åra har det vore ei stor utvikling i tilhøvet mellom dei tre ulike utdanningsformene: stadbasert undervisning, nettbasert undervisning, og nettbasert med samlingar. Fyrstnemde har tradisjonelt vore dominerande, men i 2020 hadde tilhøvet mellom stadbasert og nettbasert undervisning (med eller utan samlingar) vorte halvt om halvt. 

– I 2022 har andelen studentar som følger nettbasert undervisning med eller utan samlingar auka til 60 prosent. Det er altså innan dei nettbaserte utdanningsformene at veksten har kome dei siste åra, seier Sveinung Skule.

Fleire tek helse- og velferdsfag

Tekniske fag er framleis fagområdet med flest studentar, etterfølgt av helse og velferd, og økonomi og administrasjon.

I helse- og velferdsfaga har veksten i talet på studentar vore på 52 prosent sidan 2018, litt over 2 200 studentar. I dag er det 6 500 registrerte studentar på desse faga.

– Sett i lys av dei demografiske endringane og mangelen på arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren, er det positivt at talet på studentar på helse og velferdsfag aukar, seier Sveinung Skule.

Studentane vert eldre

Fagskulestudentane vert eldre. Medan snittalderen i 2018 var 31 år, har han auka til 33 år i 2022. Samla sett er kjønnsfordelinga ganske jamn og stabil, med 45 prosent kvinner og 55 prosent menn i 2022. 

Innan helse- og velferdsfaga har det vore ein auke på over 80 prosent av mannlege studentar sidan 2018. Tala er likevel framleis lave, med litt over 800 mannlege studentar i dag.

Færre fullfører på normert tid

Andelen som fullfører på normert tid går noko ned i høve til tidlegare år. Tala for 2022 viser ein fullføringsgrad på 61 prosent, mot 63 prosent for 2021.

– Det er særleg i helse- og velferdsfaga at vi ser utfordringar med fullføring på normert tid. Vi ser òg at stadbasert undervisning har høgast fullføringsgrad på normert tid, seier Sveinung Skule.

Studentane med nettbasert undervisning har lågast fullføringsgrad på normert tid, berre halvparten av desse fullførte på normert tid i 2022.