Krisetjeneste åpner arkivet for forskning

- Kirkens SOS lagrer ikke personopplysninger om brukere, men har helt siden starten i 1974 loggført alle henvendelser kategorisert etter blant annet alder, kjønn og tematikk. Det gir en unik inngang for dem som vil forske på nordmenns psykiske helse, mener arkivleder ved Misjons- og diakoniarkivet ved VID vitenskapelige høgskole, Silje Dragsund Aase.

Bare i fjor mottok Kirkens SOS over 300.000 henvendelser på telefon, chat eller melding, og klarte å besvare 168.000 av dem. 

- Kirkens SOS har fulgt nordmenns mentale helse gjennom femti år. Døgnet rundt har vi mottatt anonyme samtaler fra mennesker som forteller om sine hverdagsliv, og om hva som til tider gjør livet vanskelig å leve, sier generalsekretær i Kirkens SOS, Lasse Heimdal.  

Nå har VID fått støtte fra Arkivverket til å gjøre krisetjenestens arkiv tilgjengelig på Digitalarkivet. Her vil forskere og andre interesserte kunne søke opp arkivdokumenter i digital form. 

Kan gi kunnskap om selvmord

Kirkens SOS ble opprettet av Kirkens Bymisjon i 1974, og har helt siden starten hatt frivillige medarbeidere som har svart på henvendelser døgnet rundt. Med sin lange historikk, speiler Kirkens SOS også deler av norgeshistorien. 

- Våre arkiver forteller en viktig historie om hvordan deler av befolkningen har hatt det - fra den kalde krigen, gjennom velstandsveksten i oljealderen, og fram til i dag, påpeker Heimdal. 

Dragsund Aase mener arkivet kan gi nyttig kunnskap innenfor et viktig område. 

- Psykiske lidelser er et stort samfunnsproblem. Arkivet kan blant annet bidra til mer kunnskap om hvorfor nordmenn gjennom ulike tiår har vurdert selvmord, påpeker hun. 

Kirkens SOS har et uttalt mål om å forebygge selvmord, og alle som tar kontakt spørres om eventuelle selvmordstanker.  

Vil bidra til bedre innsynsløsninger

Kirkens SOS er identifisert som bevaringsverdig aktør i Arkivverkets bevaringsplan. Misjons- og diakoniarkivet ved VID har fått 550.000 i utviklingsmidler fra Arkivverket for å gjøre materialet til Kirkens SOS tilgjengelig.

Første steg blir å samle inn arkivene til de elleve lokale SOS-sentrene. Arkivet består i dag av både digitalt materiale og papir.

- De delene av materialet vi tenker kan være interessant for forskning, skal publiseres på Digitalarkivet. Samtidig skal vi bidra til å sikre at det digitale arkivet blir best mulig tilrettelagt for forskere på feltet. VIDs forskningsmiljø på psykisk helse skal hjelpe oss med å kartlegge hvilke behov forskere vil ha med tanke på innsynsløsninger, og slik bidra til videreutvikling av Digitalarkivet, forteller Dragsund Aase.

I tillegg til nyttig innsikt i hva nordmenn strever med, gir arkivet til Kirkens SOS et viktig bidrag til historien om diakoniens og kirkelige organisasjoners utvikling gjennom de siste femti årene. 

Om Misjons- og diakoniarkivet: 

Misjons- og diakoniarkivet er nasjonal bevaringsinstitusjon for misjon og diakoni, kristne kirker og organisasjoner. Arkivet legger til rette for allmenn historieformidling, men har gjennom sin forankring i VID vitenskapelige høgskole også tett samarbeid med forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. 

Arkivets historie går tilbake til etableringen av Det Norske Misjonsselskap i 1842.

Om Kirkens SOS:

Kirkens SOS er landets største døgnåpne krisetjeneste, og mottok i fjor rundt 300.000 henvendelser på telefon, chat eller melding. Det er elleve SOS-sentre rundt om i Norge, i tillegg til Landssekretariatet i Oslo. Totalt har Kirkens SOS nærmere 1300 frivillige medarbeidere.

Kirkens SOS ble opprettet av Kirkens Bymisjon i 1974.