Tosca med gaffateip tilbake på Hovedscenen

– Denne produksjonen av Tosca er en av de som har gjort mest inntrykk på meg. Gjennom kombinasjonen av intimiteten, råheten og det gjenkjennbare maktspillet gjør den Puccinis opera evig aktuell. Endelig er den tilbake på Hovedscenen, sier operasjef Randi Stene.

Historien presenterer oss for en verden med politisk uro, tortur og ubarmhjertig maktspill. Her blir kunsten kneblet, og kjærligheten likeså. 

Splittet publikum 

Da Tosca i Calixto Bieitos regi hadde sin første premiere i 2017, både jublet og buet publikum. Aftenpostens anmelder Maren Ørstavik var av dem som jublet: «Tosca er dypt forstyrrende, illevarslende relevant, og musikalsk vond og vakker på én gang. Den er slik opera skal være. Gå og se den med en gang». Publikum har tatt henne på ordet; nesten alle forestillingene denne våren er utsolgte.

Om kunstens frihet og kapitalismens klamme hånd 

– Jeg vil frigjøre karakterene fra operaklisjeene, men uten å ødelegge operaen og kraften som fortsatt finnes i den, sierregissør Bieito. Han bruker Tosca til å peke på hvordan kunsten også i vår tidstadig blir holdt nede av kommersielle krefter og mer eller mindre skjulte maktstrukturer.

Historien følger sangerinnen Floria Tosca og elskeren, den opprørske kunstneren Mario Cavaradossi, som blir ofre for byens etterretningstjeneste. Lederen Scarpia vil stilne de revolusjonære stemmene i tiden, og fengsler og torturerer Toscas kjæreste. Scarpias sadisme går hånd i hånd med hans erotiske appetitt: Prisen for å løslate Cavaradossi er Tosca selv.

Et topplag av sangere

Yngve Søberg deler rollen som Scarpia med italienske Claudio Sgura, mens svenske Daniel Johansson gjør rollen som Mario Cavaradossi. Polske Ewa Vesin er Floria Tosca i alternering med Marita Sølberg, som debuterer i rollen. Scenografien er ved Susanne Gschwender og kostymene ved Anja Rabes. Medvirkende er også Operakoret og Operaorkestret – under ledelse av Xian Zhang og Eivind Gullberg Jensen. 

Calixto Bieito har et langt forhold til Norge og til Oslo. Han satte opp Peer Gynt (2006), Bortførelsen fra Seraillet (2007) og Brand (2008) ved Festspillene i Bergen. Sistnevnte ble også vist ved Nationaltheatret, der han i tillegg har stått bak Et drømspill (2014) og Mysterier (2016). I 2019 var han tilbake på Festspillene i Bergen med Venter, en konserteaterforestilling med utgangspunkt i Solveig-skikkelsen i Peer Gynt. Hos Nasjonaloperaen har han iscenesatt Hoffmanns eventyr (2013), Carmen (2015) og War Requiem (2016).