Løfter frem barnløshet i Figaros bryllup

Susanna og Figaro jobber for og bor sammen med greven og grevinnen i deres hjem. Her utspiller det seg et drama mellom generasjoner. For der Susanna har livet foran seg, kjenner grevinnen på tapet av det som ikke ble. Hun var en gang den ettertraktede – nå lengter hun etter det som er tapt. I tillegg kjenner hun på sorgen over det et lite liv hun en gang mistet.  

 – I sentrum av vår forestilling står drømmen om å stifte familie. Wolfgang Amadeus Mozart og hans kone Constanze mistet fire spedbarn i løpet av ekteskapet, og tapet av deres første barn kom kort tid før Mozart bestemte seg for å bruke Figaros bryllup som grunnlag for sin neste opera. Operaen handler om et ekteskap i krise. Vi vet at Wolfgang og Constanze ble dypt preget av sorgen, og i denne produksjonen har vi latt deres situasjon smelte sammen med den fiktive historien om Almaviva-paret, sier regissør Matthew Wild.  

Inspirert av norsk kunstfotograf 

I arbeidet med Figaros bryllup hentet scenograf og kostymedesigner Katrin Lea Tag og regissør Matthew Wild inspirasjon fra den norske fotokunstneren Anja Niemis visuelle univers. Senere har Niemi skapt sin egen fotografiske tolkning av verket i en ny bildeserie for Operaen. Publikum møter et intenst og klaustrofobisk univers, der humor, uro og melankoli eksisterer side om side. 

Ungt, energisk ensemble 

På scenen står et ungt og energisk ensemble. I hovedrollene møter vi Tommaso Barea som Figaro og Frøy Hovland Holtbakk som Susanna. Grev og grevinne Almaviva synges av Aleksander Nohr og Nardus Williams. Adrian Angelico tolker Cherubino, Lucia Cervoni er Marcellina, Magnus Staveland Basilio, Eirik Grøtvedt Curzio og Jens-Erik Aasbø Bartolo. I orkestergraven leder den italienske barokkspesialisten Ottavio Dantone Operaorkestret, Operakoret og solistene gjennom Mozarts tidløse musikk.  

Lysdesign og videodesign er av Ellen Ruge og Clemens Walter.