Medietilsynet ønsker nye EU-regler for digitale tjenester velkommen

I fjor jobbet Medietilsynet mye både på norsk og europeisk nivå for å bidra med innspill til arbeidet med å utforme de nye reglene for digitale tjenester (DSA), som EU innførte i november 2022. Reglene skal styrke brukernes sikkerhet på nett og gi dem bedre kontroll over egne data.

– Den nye reguleringen blir sentral både for publikum og mediebransjen, også her i Norge. Nasjonalt regelverk er ikke tilstrekkelig til å kunne regulere de store globale aktørene. Derfor er det bra at det nå kommer nye regler på EU-nivå, og Medietilsynet er opptatt av at dette regelverket blir innført på best mulig måte i Norge, sier Velsand.

De største plattformene blir regulert av EU fra august

Tech-giganter som Facebook, YouTube og TikTok har i dag lite ansvar for innholdet som publiseres på deres plattformer.

– Mangelen på demokratisk kontroll gir plattformene stor makt over hva slags innhold som publiseres, og hva som blir fjernet. Med DSA kommer noe av makten tilbake til norske brukere. I tillegg kan plattformene pålegges å fjerne innhold som er ulovlig etter norsk lov, sier Velsand.

Nylig ble det klart hvilke av de største plattformene og søkemotorene Europakommisjonen sentralt skal håndheve de nye reglene overfor: AliExpress, Amazon Store, AppStore, Bing, Booking, Facebook, Google Maps, Google Play, Google Search, Google Shopping, Instagram, LinkedIn, Pinterest, Snapchat, TikTok, Twitter, Wikipedia, YouTube, Zalando. Håndhevingen starter i løpet av august i år, og innen 17. februar 2024 skal alle EU-land ha tatt i bruk de nye reglene nasjonalt. Det er ikke klart når regelverket blir en del av norsk lov, og det er foreløpig ikke bestemt hvordan oppfølgingen av DSA skal organiseres i Norge.

– Medietilsynet mener oppgavene relatert til DSA er tett knyttet opp til vårt samfunnsoppdrag, og vi er derfor parat til å ta en sentral rolle i koordineringsarbeidet, sier Velsand.

Kort om Medietilsynets aktiviteter i 2022

• Mediestøtte: Medietilsynet fordelte totalt 7 337 millioner kroner i støtte til norske medier i 2022. Dette omfattet blant annet 6 722 millioner kroner til NRK, 135 millioner kroner til TV 2, 383 millioner kroner i produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, 39 millioner kroner til samiske aviser, 21,6 millioner kroner til lokalkringkasting og 20,9 millioner kroner i innovasjonsstøtte.
• Radiokonsesjoner: Medietilsynet forvalter totalt 364 innholdskonsesjoner på DAB, fordelt på 325 i Lokalradioblokka, 18 i Riksblokka og 21 i Riksblokk II. Medietilsynet forvalter 36 senderanleggskonsesjoner i lokalradioblokka og 1 senderanleggskonsesjon i riksblokk II.
• Mediemangfoldsregnskapet: Medietilsynet publiserte den første rapporten om innholdsmangfoldet i norske medier og en ny rapport om avsendermangfoldet.
• Allmennkringkasting: Medietilsynet evaluerte kompensasjonsordningen for kommersiell allmennkringkasting på tv, som TV 2 har i dag, og publiserte allmennkringkastingsrapporter for både NRK og TV 2.
• Medieøkonomi: Medietilsynet publiserte en rapport om utviklingen i norske mediers økonomi fra 2017 til 2021.
• Tilsyn: Medietilsynet gjennomførte totalt 21 tilsyn etter kringkastingsregelverket, 5 tilsyn etter bildeprogramloven og en utvidet kontroll med 3 aktører som fikk produksjonstilskudd. Tilsynene resulterte i at det ble funnet 14 brudd, der 7 resulterte i advarsler. Medietilsynet påla tv-distributører å stanse markedsføring av pengespill som er ulovlige i Norge på Discoverys kanaler. Discovery stanset å sende slik reklame.
• Klagebehandling: Medieklagenemnda behandlet i 2022 fem klager over vedtak fattet av Medietilsynet. I tre av klagesakene ble Medietilsynets vedtak omgjort til fordel for klager, og i to saker ble Medietilsynets vedtak opprettholdt.
• Barn og medier: Medietilsynet gjennomførte undersøkelsen Barn og medier 2022. Det ble publisert resultater blant annet om barn og unges nyhetsinteresse, deres erfaringer fra sosiale medier, passorddeling, dataspill og porno. Medietilsynet jobber med å utvikle en handlingsplan for å realisere den nasjonale strategien for trygg digital oppvekst «Rett på nett», som kom i 2021. Planen skal være klar i løpet av 2023.
• Kritisk medieforståelse: Medietilsynet publiserte en undersøkelse om folks erfaring med falske nyheter om Ukraina-krigen og utviklet et spill til bruk i skoleverket om falske nyheter.
• Kinofilm: I 2022 satte Medietilsynet aldersgrenser på 223 kinofilmer, mot 245 året før. Fra 1. januar 2023 har distributørene selv ansvar for å sette aldersgrenser på filmene før de vises på kino, på samme måte som for eksempel TV 2 og NRK gjør for tv-program.

Les Medietilsynets årsrapport for 2022 her