Kostholdsråd innlemmer bærekraft med svak vitenskapelig forankring

– Å synse rundt et sammensurium av globale tall og skrive fem artikler om bærekraft som foreløpig verken har referanseliste eller er publisert i fagfellevurderte tidsskrifter, og som hovedsakelig er skrevet av personer uten fagkunnskap om bærekraft, økologi eller matproduksjon, kan ikke påstås å være en undersøkelse av miljøeffekten av maten vår, mener Katrine Lekang, biolog med doktorgrad i økologi og seniorrådgiver for bærekraftig matproduksjon i MatPrat.

I rapporten som nå er ute på høring skriver komiteen at NNR2023 ikke gir råd om nasjonalspesifikke prioriteringer slik som matproduksjon og landbruksmetoder, selvforsyning, eller sosiokulturelle aspekter. Dette skriver NNR-komiteen at må behandles nasjonalt. Da MatPrat stilte spørsmål gjennom Helsedirektoratets nettside om bakgrunnen for denne innsnevringen, innrømmet komiteen at dette ville bli en «overwhelming task».

– Når NNR utelater viktige faktorer som matproduksjon og landbruksmetoder, selvforsyning, eller sosiokulturelle aspekter fra vurderingene, hvordan kan man med noen grad av sikkerhet uttale at de foreslåtte endringene vil gjøre det norske kostholdet bærekraftig på sikt?, spør Lekang.

Lite innsikt i norske forhold

– Det skinner igjennom i omtalen av matvaregruppene i rapporten at i den faktiske vurderingen av miljø, så koker det i det store og hele ned til én enkelt markør: klimagassutslipp. Bærekraft handler om langt mer enn bare klimautslipp. Å fokusere på enkeltmarkører på denne måten vil kunne få uante, utilsiktede og svært negative konsekvenser, forteller Lekang.

– Dessuten vil ikke nødvendigvis effekten av å bytte ut kuer med bønner være så store som det ser ut på papiret. Nye utslipp vil komme til når man kompenserer for disse råvarene. Man risikerer ofte å bytte ut biologiske utslipp med fossile, og det er viktig å poengtere at fossile utslipp er det vi først og fremst ønsker å redusere. Vi trenger helhetlige analyser for å kunne beregne dette for norske forhold, sier Lekang.

Når det gjelder drøvtyggere som ku og sau er det et stort spenn mellom utslippsvennlig og utslippsintensiv produksjon. Sammenlignet med andre land, ligger Norge i nedre enden av denne skalaen.

– Blomhoff uttalte i debatten på NRK torsdag kveld at NNR har tatt med tall på utslipp fra norskprodusert mat. Dette stemmer ikke. Det er ikke gjort noen undersøkelser av kostholdsmønstre med norske utslippstall i denne prosessen. Det er utelukkende blitt benyttet globale data, som ofte er fjernt fra nordiske forhold, forteller Lekang.

Tidlig i NNR-prosessen ble det annonsert at det skulle nedsettes en rådgivende ekspertgruppe for arbeidet bestående av internasjonale, ledende eksperter på både ernæring og bærekraft. I rapportutkastet som nå foreligger, står det at gruppen kun består av forskere med helse-, og ernæringsfaglig bakgrunn. Manglende relevant fagkunnskap har resultert i at flere av fagartiklene om bærekraft fra NNR har alvorlige faglige svakheter ifølge flere anerkjente forskningsinstitutter i Norge.

Fagartikler på sviktende grunnlag

– Gruppens oppgaver har vært å gi råd om prinsipper og metode, generelle vitenskapelige aspekter, kvalitetssikring av bakgrunnsartikler og den endelige rapporten. Altså har den rådgivende ekspertgruppen manglet formell kompetanse til å gi råd om metodikk, anbefalinger og grunnlaget for disse når det kommer til miljøperspektivet, forteller Lekang.

To av Norges fremste eksperter på nettopp landbruk og bærekraft, Audun Korsæth og Arne Bardalen fra Nibio, har allerede trukket seg fra arbeidet, da deres faglige innspill har blitt oversett og ignorert.

– I tillegg er et ensidig negativt syn på husdyrproduksjon gjennomgående i kapitlene. Husdyrenes positive bidrag til for eksempel karbonbinding i jord og biologisk mangfold nevnes ikke, mens utfordringer med husdyrproduksjon fremheves på en unyansert måte som ofte ikke er treffende for nordiske forhold. Ambisjonen om bærekraftige kostråd er god. Det er prosessen vi kritiserer. Kunnskapsgrunnlaget som nå foreligger forsvarer ikke konklusjonene, avslutter Lekang.