Verda står midt i ei ulikheitskrise, viser nytt notat

Pandemien har bidratt til større forskjellar mellom fattige og rike i verda, og for fyrste gong har me hatt ei vekst i talet på fattige globalt.  

Tala viser kor stor ulikheita er i dag:  

• Dei rikaste ti prosentane i verda har 76 prosent av all formue 
• Den fattigaste 50-prosenten har to prosent av all formue 
• Den rikasteeinprosenten har fått to tredelar av all vekst i verda sidan 2020.  

- Desse tala fortel oss at me treng meir innsats for omfordeling og høgare skattar. Ved at dei med aller mest betaler noko meir, kan me få pengar til å møte klimaendringane og finansiere velferdstenester for fleire, seier Trine Østereng, rådgivar i Tankesmien Agenda og forfattar av Agenda-notatet «Mindre ulikheit for ei betre framtid».   

Ulikheit hindrar oss i å nå berekraftsmåla 

Store forskjellar mellom fattig og rik har konsekvensar for korleis verda er rusta til å møte utfordringar med kriser som klima, krig og aukande prisar. 

- Verda treng ein ny kurs for rettferdig skattesystem og betre fordeling for å klare å nå berekraftsmåla, seier Østereng 

Regjeringa bør gjere meir for å redusere ulikheit i verda 

Notatet viser at Støre-regjeringa allereie gjer positive tiltak for å redusere ulikheit, men at det må kraftigare tiltak til for å lukkast med ambisjonen i Hurdal-plattforma om å bekjempe ulikheit.  

I notatet kjem Tankesmien Agenda med ti forslag til korleis regjeringa kan jobbe for å redusere ulikheita i verda. Eit av desse forslaga er ei ny stortingsmelding om ulikheit.  

- Ulikheit kan ikkje fjernast med eit pennestrøk, men med systematisk jobbing over fleire område kan norsk utviklingspolitikk gjere ein stor forskjell for mindre forskjellar i verda. Det handlar om å ha eit fordelingsperspektiv som pregar Noregs rolle ute, enten det er som arbeidsgivarar i statleg eigde selskap, som handelspartner eller som bistandsaktør, seier Østereng.