Virkes konjunkturrapport: Detaljhandelen står ovenfor et tøft år

Normalisering av forbruket

Etter pandemien har vi sett en gradvis normalisering av handlemønstret. Vi bruker mer penger på tjenester og øker utenlandsforbruket, og bruker relativt sett mindre på varer. Dette er en trend vi tror vil fortsette i 2023.

-         Mot slutten av 2022 så vi at mange varehandelsbransjer hadde holdt seg overraskende sterkt i møte med fallende kjøpekraft og gjentatte rentehevninger fra Norges Bank, noe som må ses i lys av at vi kom ut av pandemien med mye oppsparte midler. I hvilken grad og ikke minst hvor lenge dette vil fortsette er svært usikkert, sier Lars E. Haartveit, sjeføkonom i Virke.

Mens kjøpekraft trekkes inn av økte renter og priser, holder sysselsettingen seg på et høyt nivå. Samtidig er det naturlig å anta at noe av ekstrasparingen fra pandemien brukes til å «glatte ut» forbruket.

-         Vi regner med at det kommer en renteøkning fra Norges Bank i morgen på et kvart prosentpoeng. Så er vi spent på hva slags rentebane som legges frem i disse urolige tidene. Vi mener det er grunn til å gå forsiktig frem, ikke minst fordi virkningene av tidligere økninger ennå ikke er uttømt, sier Haartveit.

Den fulle konjunkturapporten ligger vedlagt nederst i pressemeldingen. 

Bransjene treffes ulikt

Det er den høye prisveksten som ligger bak at detaljhandelen uten biler og drivstoff ventes å ha en svak positiv vekst på 1 prosent i 2023. I volum ligger det an til nedgang i alle bransjene Virke gir prognoser på.

Omsetningen faller mest i kapitalvarebransjer som byggevare, møbler og elektro. Virke anslår at netthandelen, som vokste voldsomt under pandemien, vil holde seg mer eller mindre stabil.

-         Vi tror særlig kapitalvarebransjene treffes hardt nå – etter svært gode tall under pandemien. Samtidig ser vi at nyetableringen i lavprisbutikker fortsetter og dette markedet anslår vi vil vokse videre i 2023, avslutter Haartveit.