Full fart mot utslippsfri energiforsyning

Også i Norge ligger det an til en kraftig vekst i kraftforbruket for å nå klimamål og til etablering av ny grønn industri. Tempoet i omstillingen og veksten i forbruket vil i stor grad være styrt av tilgangen på ny konkurransedyktig kraftproduksjon.

- Endringene i kraftsystemet skjer i et voldsomt tempo. Omstillingen til utslippsfritt energisystem har blitt satt på spissen av Russlands krig mot Ukraina, sier konserndirektør Gunnar G. Løvås i Statnett.

- Vi har en helt ekstraordinær situasjon i det europeiske kraftmarkedet. Som en konsekvens har vi fått kraftfulle tiltak som både har forsterket og framskyndet det grønne skiftet i Europa. Gjennom et styrket energisamarbeid med mer utbygging av fornybar energi ser vi at det både er realistisk og gjennomførbart at det europeiske kraftsystemet er tilnærmet utslippsfritt i 2035-2040, fortsetter Løvås.

Massiv vekst i forbruk og produksjon

Både i Europa og Norden er det et stort behov for ny utslippsfri kraftproduksjon for at klimamålene skal nås og til ny industri- og næringsutvikling. Vi antar at det samlede forbruket i Europa dobler seg til 2050. Det framtidige europeiske energisystemet vil ifølge analysen ha dramatisk endrede egenskaper, med mye sol- og vindkraft. En mye mer værbasert kraftproduksjon gir større svingninger og innebærer at mer av kraftforbruket må tilpasses kraftproduksjonen, der det tradisjonelt har vært motsatt. Fleksibilitet gjennom for eksempel batterier og hydrogenproduksjon vil være avgjørende for å utnytte overproduksjon og sørge for energiforsyning når det ikke er nok vind eller sol, og er en forutsetning for lønnsom utbygging av fornybar energi.

Sammenlignet med forrige LMA forventer vi nå høyere forbruksvekst både i Norge og de øvrige nordiske landene. I analysen antar vi en dobling av kraftforbruket i Norden frem mot 2050, mens det norske forbruket i basis-scenarioet øker fra dagens om lag 140 TWh til 220 TWh i 2050. Akkurat hvor stor forbruksveksten blir er usikkert, men på sikt vil økning i forbruk skje i takt med utbygging av mer produksjon, og utviklingen i Norge påvirkes mye av utviklingen i landene rundt oss.

- Statnett forventer at dagens kraftoverskudd brukes opp innen 2027, og at Norge vil ha et kraftunderskudd inntil ny vindkraftutbygging er ferdigstilt på land og til havs i første halvdel av 2030-tallet. Samtidig gjør overskuddet i landene rundt oss og god tilgang på utveksling at prisene likevel ikke forventes å øke som følge av et midlertidig kraftunderskudd. For at investorer skal velge å etablere ny industri i Norge, er det likevel viktig at de har tro på at kraftutbyggingen kommer i gang og vi igjen får en positiv kraftbalanse, sier Løvås.

Forbruksutvikling i Norge:  Rapporten Forbruksutvikling i Norge 2022-2050 er en delrapport til LMA og beskriver nærmere våre oppdaterte forbruksscenario for Norge. Vårt basisscenario i denne rapporten tilsvarer 220 TWh kraftforbruk i Norge i 2050, nær 60 prosent økning fra dagens nivå. Samtidig kan vi få en vekst i forbruket som langt overgår det vi legger til grunn i vårt basis-scenario. Det forutsetter at det blir etablert mer ny kraftproduksjon til lave nok kostnader og et nett med tilstrekkelig kapasitet til å håndtere veksten i produksjon og forbruk. Mer om rapporten Forbruksutvikling i Norge 2022-2050 her.

 

Lavere kraftpriser i årene framover

Kraftprisene både i Norge, Norden og ellers i Europa vil falle fra dagens ekstraordinære nivå frem mot 2030. Denne utviklingen skyldes en normalisering av gassprisene, parallelt med at andelen fornybar kraftproduksjon øker. Selv om vi venter en nedgang i gjennomsnittsprisene framover, vil det være stor variasjon i prisen avhengig av vær og vind og nedbør, over døgn, uke og sesong. Dette vil gjelde særlig de første 10 til 15 årene. Statnetts analyse tilsier at gjennomsnittsprisene i Sør-Norge vil ligge en del under snittprisene på kontinentet frem til 2030/35 fordi effekt til lave kostnader fra vannkraften demper pristoppene, og på grunn av tilgang på mye overskuddsenergi fra sol og vindkraft fra våre naboland. Prisforskjellene mellom sør og nord i Norge blir redusert i årene framover, som en følge av forbruksvekst i nord og utbygging av strømnettet.

Hvis du vil se dette innholdet fra www.statnett.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

- Det er usikkerhet og et betydelig utfallsrom i prisforventningene. Selv om analysen viser at gjennomsnittsprisene vil falle, kan vi fortsatt få kortere perioder med svært høye priser. Prisene vil bli mer væravhengige etter hvert som fornybar kraftproduksjon dominerer mer. Prisvariasjonen vil også øke mellom timer, uker og sesonger, både internt i Norge og mellom Norge og andre land. Et robust strømnett er en forutsetning for å lykkes med omstillingen vi skal igjennom. Uten tilstrekkelig kapasitet i nettet begrenses muligheten for å tilknytte nytt forbruk og ny produksjon, og effektivt utnytte ny kraftproduksjon. Statnetts områdeplaner for nettutvikling muliggjør en høy utbyggingstakt som er mer i forkant av utviklingen i samfunnet rundt oss, avslutter Gunnar Løvås.