Ærespris i nevrologi tildelt May-Britt Moser og Edvard Moser

Prisen for 2023 gis til Edvard Moser og May-Britt Moser, professorer i nevrovitenskap og vitenskapelige ledere ved Kavli Institute for Systems Neuroscience. – Moser og Moser har gjennomført banebrytende forskning som er belønnet med Nobelpris i medisin. De har bygget opp et stort og meget aktivt forskningsmiljø og forskningssenter i Trondheim som er av stor internasjonal betydning, forteller komiteens leder, Hanne Flinstad Harbo. – De arbeider nå, blant annet gjennom sitt KG Jebsen Senter for Alzheimers sykdom, med å translatere sine forskningsresultater fra basale studier til kliniske problemstillinger vedrørende demens-utvikling. Deres forskning har vært med på å sette norsk nevrovitenskapelig forskning på verdenskartet og har vært til stor inspirasjon for hele det vitenskapelige miljøet.
Georg Herman Monrad-Krohn var den andre professoren i nevrologi på Rikshospitalet. Han og hans mor opprettet Monrad-Krohns legat til fremme av nevrologisk forskning i 1932, som en gave til Universitetet i Oslo. Prisen er anerkjent som den gjeveste æresprisen i norsk nevrologi. Det er professorene i nevrologi i de nordiske landene som foreslår kandidater til prisen. Professorer i nevrologi ved universiteter i Norden kan nominere kandidater til prisprisen.
Innstillingskomiteens medlemmer i 2023:
- Hanne Flinstad Harbo, Professor, dekan, Det medisinske fakultet, UiO (komiteens leder)
- Erik Taubøll, Professor, Overlege, Nevrologisk avdeling, OUS/ Klinmed, MED, UiO
- Geir Bråthen, Klinikksjef, Førsteamanuensis, St.Olavs hospital/ NTNU
Mer om prisvinnerne
May-Britt Moser og Edvard Moser er begge professorer i nevrovitenskap ved NTNU har bygget et sterkt miljø innen nevrovitenskapelig forskning. Miljøet fikk status som senter for fremragende forskning i 2002 og har senere vokst betydelig til i dag å omfatte flere selvstendige forskningssentre organisert under et eget institutt ved NTNU, Kavli Institutes for Systems Neuroscience.
Hovedmålet for deres forskning har vært å beskrive den nevrobiologiske basis for sentrale kognitive og adferdsmessige fenomener. I 2005 påviste de en hittil ukjent type nervecelle i hjernen som de kalte gitterceller (grid cells), ansvarlige for stedsansen. For oppdagelsen fikk de Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2014. Senere har de identifisert flere andre cellulære mekanismer som bl.a. er ansvarlige for tidsforståelse, bevegelsesretning, hastighet og grenser.
De senere år har de fokusert også på demens og initiert etablering av et K.G. Jebsen senter for Alzheimers sykdom i 2019. Senteret vektlegger avanserte bildediagnostiske og biokjemiske metoder og søker for det første å dokumentere at de samme celletyper og -funksjoner som er påvist hos gnagere også finnes hos mennesker. For det annet, og viktigst, er målet å forstå hvordan og hvorfor Alzheimers sykdom oppstår. Slik har forskningen i de senere år fått en klar nevrologisk relevans.
Både May-Britt Moser og Edvard Moser har en høy publikasjonsrate og publiserer i de aller fremste tidsskrifter i verden som Nature, Science, Cell (ca. 25 artikler i disse).
Kontakter
Silje Marie Kile RosselandKommunikasjonsrådgiver ved MED-fakultetet. Informasjon om fakultetet. Intern- og organisasjonskommunikasjon.
+47 22 84 53 02 / +47 454 50 053
Rita Elmkvist-NilsenKommunikasjonsleder ved Kavli-instituttetKavliinstitutt for nevrovitenskap, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU
Rådgiver og pressekontakt for professorene og nobelprisvinnerne May-Britt Moser og Edvard Moser.
Bilder










Om UiO - Det medisinske fakultet
Det medisinske fakultet ble grunnlagt i 1814. Vi er landets eldste medisinske fakultet. Fakultetets undervisning og forskning spenner fra basale biomedisinske fag via kliniske fag til helsefag med en tydelig internasjonal profil. Fakultetet har høy aktivitet innen formidlingsvirksomhet og innovasjon.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det medisinske fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det medisinske fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det medisinske fakultet
Er egg bra for helsa?11.4.2025 13:26:08 CEST | Blogginnlegg
I påska spiser vi dobbelt så mye som ellers i året. "Egg kan inngå i et sunt og variert kosthold" – slik lyder anbefalingen om egg i de norske kostrådene. Hva betyr egg for helsa, og hvor mye kan man spise med god samvittighet?
75 millioner kroner til å forbedre behandlingen av tarmkreft19.3.2025 09:55:29 CET | Pressemelding
Tarmkreft er en av de vanligste formene for kreft i Norge. Forskere ved UiO leder et nytt, stort EU-prosjekt som skal sammenligne behandlinger for tarmkreft. Målet er å finne den beste behandlingen til hver enkelt pasient.
Ny årsrapport fra Nasjonalt kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling17.6.2024 11:20:51 CEST | Pressemelding
Selvmord under og etter kontakt med spesialisthelsetjenester for psykisk helse og rus, med fokus på selvmord blant personer i kontakt med avtalespesialist det siste året
Medisinutdanning ved UiO Campus sør blant landets mest populære26.4.2024 10:30:00 CEST | Pressemelding
Årets søkertall fra Samordna opptak 2024 viser at UiO Campus sør er tredje mest populære studiet av alle i Norge.
Storsatsing på hjerneforskning ved Universitetet i Oslo12.2.2024 09:49:54 CET | Pressemelding
K.G. Jebsen-senter for hjernevæskeforskning etableres ved UiO. Det nye senteret skal utvikle verktøy for å diagnostisere og måle risiko for demens. Det skal også tilby bedre behandling til pasienter med hjernekreft.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom