Risikoen for feilbehandling øker når helsepersonell ikke har grunnleggende samisk kulturforståelse

—Det handler om kultursensitivitet, sier Stina Hirsti. Hun er fagansvarlig i Humana omsorg og assistanse og har forsket på, og er opptatt av, helsetjenester til den samiske befolkningen.  

—Dersom vi som ansvarlige behandlere har grunnleggende kunnskap om samisk fortellertradisjon og bildebruk og forstår samisk kontekst, er det så mye lettere å få den informasjonen man trenger for å yte omsorg og helsehjelp. Vi må faktisk også være litt kreative og nysgjerrige for å tolke pasientens uttrykk korrekt, sier Stina. 

Stilltiende samtykke 

—Et illustrerende eksempel er dette med at man kan oppleve at en samisk pasient ikke svarer på et direkte spørsmål. Her er det flere muligheter for fortolkning og behandleren må derfor forsikre seg om at man har tolket stillheten korrekt. 

— I flere samiske samfunn forståes stillhet som at vedkommende er dypt uenig: det betyr at man ikke uten videre kan lene seg på den vanlige forståelsen om at stillhet betyr at man gir et stilltiende samtykke. Samtidig kan det i andre samiske samfunn bety at pasienten bare bruker tid på å reflektere over hva det egentlig spørres om for så å koble det opp til en historie.  

—Det betyr at man uansett må være bevisst på at man ikke blindt stoler på at det alltid er slik at den som tier samtykker. Informert samtykke innebærer at man har sikret at pasienten har forstått informasjonen eller spørsmålet og at vi som helsepersonell har gjort det det vi kan for å forsikre oss om at vi har forstått og/ eller tolket svaret riktig, påpeker Stina. 

Hva vil du snakke om? 

De senere årene har man begynt å ta samisk kulturforståelse og relasjonsbygging på alvor i helseutdanningene, og en av miljøene med kompetanse på feltet er institutt for vernepleie ved UiT i Harstad. Innenfor feltet Samisk forskning har Institutt for vernepleie forsket på samisk kulturtilnærming til mennesker med funksjonsnedsettelse, eldre, og forhold rundt frafall fra videregående skole.  

Tone Dinesen er universitetslektor ved UiT Harstad og har vært med på å etablere en utdanning på masternivå om samisk historie og kommunikasjonsformer. Hun er klar på at man må ha kunnskap om samisk historie, kommunikasjonsformer og i tillegg ha kompetanse i kommunikasjon og relasjonsbygging.  

—Å innlede med dagligdags og validerende kommunikasjon er en langt bedre start på en samtale mellom behandler og pasient enn, «hva er det som feiler deg», tipser Tone. —Og dette er ikke spesielt for samiske pasienter. Helsepersonell som starter med å bygge relasjon og oppnå tillit, har et helt annet utgangspunkt for å forstå pasientens helseutfordringer. Uten pasientens tillit kan vi ikke utføre jobben vår, sier Tone. 

Historier som brobygger 

I samisk kontekst er det gjerne to typiske trekk ved kommunikasjonen som behandler må lære seg å tolke, ifølge Tone, og det er fortellertradisjonen og antydningen eller den indirekte talen. 

—Når vi som behandlere er bevisst på hva slags begreper pasienten bruker, kan vi stille spørsmål tilbake der vi gjentar begrepene og dermed inviterer til ytterligere dialog, men på pasientens premisser. Så må vi bruke vår kreativitet og nysgjerrighet til å lete etter det meningsbærende i historien vi får høre. Gjennom historiefortelling kan vi virkelig bygge bro mellom samisk og norsk kultur, sier Tone.  

Ok å være samisk 

Ved Várdobáiki samisk senter har de spisskompetanse på helserelasjoner i samiske miljøer. Rakel Gaup er leder for helseavdelingen, og Tone Elvebakk hadde stillingen før henne. Ifølge dem er det en grunnleggende utfordring som helsearbeider å skape et rom der det er ok å være samisk. 

—Fornorskningsprosessen har kostet mange samer dyrt og er fremdeles en årsak til at mange samer velger bort identiteten sin. Det må du ha forståelse for når du inngår i en behandler/pasientrelasjon, sier Tone. Det betyr at du må forsøke å avklare bakgrunnen og pasientens behov for å bli sett som den man er, enten det er samisk eller norsk, sier hun. 

Fakta, ikke følelser 

Rakel viser til hvordan mangel på kulturforståelse også preger dagens situasjon, og tar et eksempel fra pressens dekning av den pågående konflikten om vindkraftutbyggingen på Fosen. —Når de skriver at samene føler seg tråkka på, viser de forutinntatthet og mangel på forståelse. Det er ikke en følelse, det er et faktum. Samene er tråkka på i den saken, påpeker Rakel. 

Rakel og Tone er samstemte i at man må være bevisst sine egne holdninger - hvilke verdier har jeg, og hvilke verdier har pasienten?  

Alle helsearbeidere har dette i sine etiske retningslinjer. Det er en vanskelig kunst, men en forutsetning for å være trygg i møte med alle kulturer, sier Rakel Gaup og Tone Elvebakk fra Várdobáiki samisk senter. 

Økende interesse 

Stina Hirsti fra Humana omsorg og assistanse minner om at vi som helsepersonell har en plikt til å ivareta pasientenes kulturtilhørighet. 

—Vi jobber nå med dette i en samisk kontekst, og avviklet akkurat et webinarder fagmiljøer fra UiT og Várdobáikisamisk senter belyste temaet. Vi ble overrasket over den store interessen for webinaret og gjenkjente deltakere fra kommunene, helsesektoren og akademia. I webinaret fikk vi konkrete eksempler på hvordan feiltolkning som følge av manglende kulturell forståelse har ført til alvorlig feilbehandling. Men kultursensitivitet er et allmenngyldig prinsipp og er viktig i møte med pasienter av alle slag, sier Stina Hirsti. Det er mulig å se opptak av webinaret på denne linken.