Realfagskrisen: – En time naturfag ekstra i uka hadde gjort enormt
![For å utdanne framtidens realister, trenger vi flere gode realfagslærere i skolen, og tid til å utforske fagene, mener biologen, geologen og kjemikeren vi snakker med i denne podkastepisoden. Foto: Jarli & Jordan/UiO](/data/images/00098/aabf6e52-e720-4fc6-afb8-ac9b0c7e068f-w_720.jpg)
To forskere og en lektor vi har snakket med i podkasten Læring – en geolog, en kjemiker og en biolog – ser med en viss viss uro på framtiden for realfag i Norge.
Gryende realfagskrise
For «mens næringslivet og skolene våre nærmest roper etter flere realister og teknologer, når rekrutteringen et kritisk nivå, og stadig færre velger utdanning som gjør at de blir realfagslærere».
Det skrev rektorene Svein Stølen ved Universitetet i Oslo og Anne Borg ved NTNU sammen med NHO-direktør Ole Erik Almlid i avisen Khrono nylig.
«Realfagskrisen kan stoppe det grønne skiftet i Norge», advarte Stølen, Borg og Almlid.
For å utdanne framtidens realister, trenger vi med andre ord flere gode realfagslærere i skolen, og tid til å utforske fagene.
– Ingenting dreper nysgjerighet mer enn å få beskjed om alt vi skal lære. Vi må få mulighet til å finne litt ut av hva vi lurer på selv, sier Tone Gregers, faglig leder for realfag ved Lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo.
Halvparten så mye som nabolandene
Men på ungdomstrinnet har norske elever i snitt bare 2 timer og 10 min naturfagundervisning i uken.
Dette er halvparten så mye som i andre nordiske land og ikke nok til å stimulere nysgjerrighet og utforskertrang, ifølge gjestene i denne episoden av podkasten Læring.
– En time naturfag ekstra i uka hadde gjort enormt for engasjement for fagene og, på sikt, for rekrutteringen, tror Gregers.
– Vi vet at det som skal til for å få elever til å elske realfag, er at de får utforske fagene, istemmer Merethe Frøyland, instituttleder ved Naturfagsenteret.
– Læreren må i tillegg ha kunnskap og engasjement både i fagdisiplinen og i rollen som underviser, sier Frøyland som selv er dobbelt fagmenneske: en like entusiastisk lærer som hun er geolog.
Hvis du vil se dette innholdet fra open.spotify.com, gi ditt samtykke øverst på denne siden.
Å løse de store samfunnsutfordringene
Men hvorfor skal realister søke seg til klasserommet? Hvorfor forblir for eksempel lektor Andreas Haraldsrud, kjemiker og programmeringsekspert, i yrket?
– Åh! Både kjærligheten til eget fag og de omkringliggende fagene. Og på toppen, muligheten til å møte mennesker, mange mennesker, som jeg har mulighet til å påvirke og glede med realfag, sier han.
Samfunnsoppdraget til realfagslæreren er ikke blitt mindre akutt med årene.
– Å bidra til at vi får flere fagfolk inn i arbeidslivet som kan løse de store utfordringene vi står overfor – klima, bærekraft, artsmangfold, sykdom, pandemier – det er veldig givende, sier Haraldsrud og legger til:
– Det er det ekstremt viktig at noen har verktøy til å ta tak i disse utfordringene.
For å se denne videoen, må du gi ditt samtykke øverst på denne siden.Lektorprogrammet | Realfag
Nøkkelord
Kontakter
Monica BjermelandPressekontakt ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Tel:98684916monica.bjermeland@uv.uio.noBilder
![For å utdanne framtidens realister, trenger vi flere gode realfagslærere i skolen, og tid til å utforske fagene, mener biologen, geologen og kjemikeren vi snakker med i denne podkastepisoden. Foto: Jarli & Jordan/UiO](/data/images/00098/aabf6e52-e720-4fc6-afb8-ac9b0c7e068f-w_240.jpg)
Lenker
Om UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo er landets ledende utdannings- og forskningsmiljø i utdanningsvitenskap.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
— Da jeg hørte de andre barna i klassen min prate, innså jeg hvor annerledes jeg var27.6.2024 07:40:00 CEST | Pressemelding
Visste du at rundt en prosent av verdens befolkning stammer? Det er 80 millioner mennesker. Ylva (21) er en av dem. — Jeg kunne ikke se for meg at jeg skulle klare å gjøre de helt vanlige tingene som alle andre kom til å gjøre. Bare det å få barn, for eksempel. Hvordan kunne jeg få barn når jeg ikke klarte å snakke?
Advarer mot individfokus i mobbeoppfølging12.6.2024 07:45:00 CEST | Pressemelding
Mobbing er et økende problem i norsk skole, og en ny studie viser at det fortsatt er store utfordringer når det gjelder oppfølging av elever og klasser etter at skolene har klart å stoppe mobbingen. — Vi ser at tidligere forskning stort sett har fokusert på den utsatte elevens situasjon og ikke på systematiske tiltak rettet mot klasse- og skolemiljøet, sier Anna Lange Moi, artikkelforfatter og stipendiat i SpedAims.
Presseinvitasjon: Jobbklar med utviklingshemming30.5.2024 14:34:13 CEST | Pressemelding
Velkommen til åpent fagseminar i Domus Bibliotheca, Oslo sentrum, den 4. juni. Dette er for dere som skriver om unge voksne med lett utviklingshemming og deres skole- og arbeidsliv.
Erna Solberg snakker åpent om dysleksi i ny podkast24.4.2024 07:30:00 CEST | Pressemelding
Tidligere statsminister Erna Solberg har dysleksi. — Diagnosen fikk jeg på 70-tallet hos Eikelund skole for evneveike, forteller hun i et ferskt intervju for Universitetet i Oslo.
Podkast: Hva vet du egentlig om dysleksi?4.4.2024 07:30:00 CEST | Pressemelding
Kristine Midtbø er 26 år gammel og har det som ofte kalles «ren dysleksi». I dag jobber hun som forsker i Sintef og har en mastergrad fra NTNU. — Det å være dyslektiker er på ingen måte en dans på roser. Det er veldig mye hardt arbeid, sier hun.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom