To forskere og en lektor vi har snakket med i podkasten Læring – en geolog, en kjemiker og en biolog – ser med en viss viss uro på framtiden for realfag i Norge.

Gryende realfagskrise

For «mens næringslivet og skolene våre nærmest roper etter flere realister og teknologer, når rekrutteringen et kritisk nivå, og stadig færre velger utdanning som gjør at de blir realfagslærere».

Det skrev rektorene Svein Stølen ved Universitetet i Oslo og Anne Borg ved NTNU sammen med NHO-direktør Ole Erik Almlid i avisen Khrono nylig.

«Realfagskrisen kan stoppe det grønne skiftet i Norge», advarte Stølen, Borg og Almlid.

For å utdanne framtidens realister, trenger vi med andre ord flere gode realfagslærere i skolen, og tid til å utforske fagene.

– Ingenting dreper nysgjerighet mer enn å få beskjed om alt vi skal lære. Vi må få mulighet til å finne litt ut av hva vi lurer på selv, sier Tone Gregers, faglig leder for realfag ved Lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo.

Halvparten så mye som nabolandene

Men på ungdomstrinnet har norske elever i snitt bare 2 timer og 10 min naturfagundervisning i uken.

Dette er halvparten så mye som i andre nordiske land og ikke nok til å stimulere nysgjerrighet og utforskertrang, ifølge gjestene i denne episoden av podkasten Læring.

– En time naturfag ekstra i uka hadde gjort enormt for engasjement for fagene og, på sikt, for rekrutteringen, tror Gregers.

– Vi vet at det som skal til for å få elever til å elske realfag, er at de får utforske fagene, istemmer Merethe Frøyland, instituttleder ved Naturfagsenteret.

– Læreren må i tillegg ha kunnskap og engasjement både i fagdisiplinen og i rollen som underviser, sier Frøyland som selv er dobbelt fagmenneske: en like entusiastisk lærer som hun er geolog.

Hvis du vil se dette innholdet fra open.spotify.com, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

Å løse de store samfunnsutfordringene

Men hvorfor skal realister søke seg til klasserommet? Hvorfor forblir for eksempel lektor Andreas Haraldsrud, kjemiker og programmeringsekspert, i yrket?

– Åh! Både kjærligheten til eget fag og de omkringliggende fagene. Og på toppen, muligheten til å møte mennesker, mange mennesker, som jeg har mulighet til å påvirke og glede med realfag, sier han.

Samfunnsoppdraget til realfagslæreren er ikke blitt mindre akutt med årene.

– Å bidra til at vi får flere fagfolk inn i arbeidslivet som kan løse de store utfordringene vi står overfor – klima, bærekraft, artsmangfold, sykdom, pandemier – det er veldig givende, sier Haraldsrud og legger til:

– Det er det ekstremt viktig at noen har verktøy til å ta tak i disse utfordringene.