Realfagskrisen: – En time naturfag ekstra i uka hadde gjort enormt
23.2.2023 10:53:33 CET | UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet | Pressemelding

To forskere og en lektor vi har snakket med i podkasten Læring – en geolog, en kjemiker og en biolog – ser med en viss viss uro på framtiden for realfag i Norge.
Gryende realfagskrise
For «mens næringslivet og skolene våre nærmest roper etter flere realister og teknologer, når rekrutteringen et kritisk nivå, og stadig færre velger utdanning som gjør at de blir realfagslærere».
Det skrev rektorene Svein Stølen ved Universitetet i Oslo og Anne Borg ved NTNU sammen med NHO-direktør Ole Erik Almlid i avisen Khrono nylig.
«Realfagskrisen kan stoppe det grønne skiftet i Norge», advarte Stølen, Borg og Almlid.
For å utdanne framtidens realister, trenger vi med andre ord flere gode realfagslærere i skolen, og tid til å utforske fagene.
– Ingenting dreper nysgjerighet mer enn å få beskjed om alt vi skal lære. Vi må få mulighet til å finne litt ut av hva vi lurer på selv, sier Tone Gregers, faglig leder for realfag ved Lektorprogrammet ved Universitetet i Oslo.
Halvparten så mye som nabolandene
Men på ungdomstrinnet har norske elever i snitt bare 2 timer og 10 min naturfagundervisning i uken.
Dette er halvparten så mye som i andre nordiske land og ikke nok til å stimulere nysgjerrighet og utforskertrang, ifølge gjestene i denne episoden av podkasten Læring.
– En time naturfag ekstra i uka hadde gjort enormt for engasjement for fagene og, på sikt, for rekrutteringen, tror Gregers.
– Vi vet at det som skal til for å få elever til å elske realfag, er at de får utforske fagene, istemmer Merethe Frøyland, instituttleder ved Naturfagsenteret.
– Læreren må i tillegg ha kunnskap og engasjement både i fagdisiplinen og i rollen som underviser, sier Frøyland som selv er dobbelt fagmenneske: en like entusiastisk lærer som hun er geolog.
Hvis du vil se dette innholdet fra open.spotify.com, gi ditt samtykke øverst på denne siden.
Å løse de store samfunnsutfordringene
Men hvorfor skal realister søke seg til klasserommet? Hvorfor forblir for eksempel lektor Andreas Haraldsrud, kjemiker og programmeringsekspert, i yrket?
– Åh! Både kjærligheten til eget fag og de omkringliggende fagene. Og på toppen, muligheten til å møte mennesker, mange mennesker, som jeg har mulighet til å påvirke og glede med realfag, sier han.
Samfunnsoppdraget til realfagslæreren er ikke blitt mindre akutt med årene.
– Å bidra til at vi får flere fagfolk inn i arbeidslivet som kan løse de store utfordringene vi står overfor – klima, bærekraft, artsmangfold, sykdom, pandemier – det er veldig givende, sier Haraldsrud og legger til:
– Det er det ekstremt viktig at noen har verktøy til å ta tak i disse utfordringene.
For å se denne videoen, må du gi ditt samtykke øverst på denne siden.Lektorprogrammet | Realfag
Nøkkelord
Kontakter
Monica BjermelandPressekontakt ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Tel:98684916monica.bjermeland@uv.uio.noBilder

Lenker
Om UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Følg pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Ny studie: Oversettere av ukrainske og russiske læremidler må ta vanskelige valg1.9.2026 08:00:00 CEST | Pressemelding
Krigen i Ukraina endrer hvordan oversettere ser på språk. Det gjør oversettelsen av læremidler for ukrainske elever til en vanskelig balansegang.
Jonasprisen 2026 til Terje Ogden25.8.2026 19:34:57 CEST | Pressemelding
Professor og forsker Terje Ogden er tildelt Jonasprisen 2026 for sitt mangeårige arbeid for inkludering og for barn og unge som strever i skolen.
Ny studie: Foreldres skjermbruk er relatert til barns språkutvikling17.8.2026 17:01:08 CEST | Pressemelding
En stor norsk studie antyder at sammenhengen mellom skjermbruk og barns språk ikke bare handler om barnets egen skjermtid, men om familiens digitale hverdag som helhet. – Det var først og fremst foreldrenes mobilbruk og barns eierskap til digitale enheter som viste en sammenheng med språkferdighetene, sier forsker.
Idiot, MBD og Asperger: Diagnosene som forsvant3.7.2026 07:30:00 CEST | Pressemelding
Hvorfor forsvinner noen diagnoser, mens andre overlever? Svaret handler om både forskning, språk og samfunnets syn på mennesker.
Arbeidsminne: Kan man trene noe som kanskje ikke finnes?26.6.2026 07:15:00 CEST | Pressemelding
Arbeidsminne brukes ofte for å forklare alt fra glemsomhet til lærevansker. Men begrepet er mer omstridt enn mange tror. Ifølge professor Monica Melby-Lervåg er det fortsatt uklart om arbeidsminne i det hele tatt er en egen mental funksjon.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom