Det er hensiktsmessig å samlokalisere havvind og kraftforbruk, og å fordele tilknytningspunktene på flere geografiske områder. Anbefalingen om tilknytning til Bergens- og Grenlandsområdet kommer i tillegg til Statnetts tidligere anbefaling om tilknytning til henholdsvis Kvinesdal på Sørlandet og Karmøy på Haugalandet for Sørlige Nordsjø II fase 1 og Utsira Nord, som er planlagt utlyst i 2023. Romsdal, Ranaregionen, Sørlandet og Stavangerområdet er også mulige områder for tilknytning av havvind. I tillegg er det mulig med mindre volum til Haugalandet, Ålfoten- og Hammerfestområdet.

Statnett har på oppdrag fra NVE vurdert hvor i Norge det kan være gunstig å tilknytte havvind for utlysningene som er varslet fra 2025 og utover. Statnetts vurderinger er gjort ut fra hva som er gunstig sett fra et kraftsystemperspektiv. Dette er et innspill til NVEs arbeid med å identifisere nye områder for fornybar energiproduksjon til havs som legger til rette for god sameksistens, lønnsom utbygging og tar vare på viktige miljøverdier.

- Med informasjonen vi har nå fremstår tilknytning av havvind til Bergensområdet og Grenlandsområdet som det beste alternativet for tilknytning av havvind i neste tildelingsrunde. Her ligger det an til betydelig forbruksvekst, og det er allerede et kraftunderskudd i dag, sier konserndirektør Håkon Borgen i Statnett.

Havvindområder som tildeles i 2025 og utover vil komme i drift i løpet av 2030-tallet. Det er snakk om både åpning av helt nye områder og utvidelser av Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

- For å lykkes med omstillingen til nullutslipp og etablering av ny grønn industri er det behov for mer kraftproduksjon. På sikt kan havvind bidra med betydelige mengder ny fornybar energi i Norge. Samtidig er det viktig å understreke at vi i denne rapporten har sett på hvor i nettet det er gunstig med tilknytning. Vi har ikke vurdert hensynet til natur og miljø eller gjort samfunnsøkonomiske beregninger, forklarer Borgen.

Samspill mellom havvind, forbruk og annen kraftproduksjon

- Kraftsystemet på land og til havs må sees på som ett kraftsystem som planlegges og reguleres som en helhet. Myndighetene kartlegger nå havområder langs kysten for fornybar kraftproduksjon, og det er aktuelt med tildeling i helt nye havområder. Vi mener samlokalisering av havvind og forbruk i samme område på land og samspill med lokal vannkraft er sentralt for å sikre god utnyttelse av kraftsystemet, sier konserndirektør Borgen.

I tillegg er det bra å tilknytte havvind i ulike geografiske områder. Dette vil dempe overføringsbehovet og gjøre det mulig å tilknytte mer produksjon raskere, uten at det oppstår flaskehalser i strømnettet på land. Det vil også styrke den regionale krafttilgangen, og gi en mer stabil samlet havvindproduksjon siden vindforholdene varierer langs norskekysten.

- Regjeringens ambisjoner for ny kraftproduksjon fra norske havområder innebærer en stor omlegging av dagens kraftsystem i Norge. Mer kunnskap om konsekvenser, god planlegging og koordinert utvikling av forbruk, produksjon, nett og systemvirkemidler vil være avgjørende for å lykkes med en slik ambisjon, sier konserndirektør Borgen.

Aktuelle områder for tilknytning i 2025 og utover:  Anbefaling: Bergensområdet: Stort kraftunderskudd i dag, høy forbruksvekst Grenland: Stort kraftunderskudd i dag, høy forbruksvekst Andre mulige områder: Romsdal: Høy forbruksvekst gir økende kraftbehov i Midt-Norge. Ranaområdet: Høy forbruksvekst gir økende kraftbehov i Nordland. Sørlandet og Stavangerområdet: Sterkt nett, utvekslingsmuligheter og forbruksvekst Mulig med mindre volum: Haugalandet: Aktuelt for ytterligere volum fra Utsira Nord. Ålfoten: Tilknytning av havvind vil være gunstig, gitt samspill med forventet forbruk. I første omgang er det mest aktuelt med mindre volum her Hammerfest: Tilknytning av havvind vil være gunstig, gitt samspill med forventet forbruk. I første omgang er det mest aktuelt med mindre volum her.

Bunnfast og flytende havvind

Det er i dag betydelig motstand mot utbygging av vindkraft og begrenset potensial for ny sol- og vannkraftproduksjon. Statnett legger derfor til grunn at utbygging av havvind vil bli avgjørende for forbruksutviklingen drevet av ny grønn industri. Vår strategi er å bygge ut et målnett beskrevet i områdeplanene som legger til rette for omstilling til nullutslipp og verdiskaping over hele landet. Statnetts strategi legger også opp til at kraftsystemet forberedes for tilknytning av 15 GW havvind til Norge innen 2040, for å møte den ventede forbruksveksten.

Utbygging av havvind nærme kysten vil som hovedregel være forbundet med lavere tilknytningskostnader, men siden det er dypt langs den norske kysten, er det i all hovedsak aktuelt med flytende havvind nær flere av forbrukstyngdepunktene i Norge. Vår anbefaling om tilknytning av havvind flere steder langs kysten forutsetter derfor at utbygging av flytende havvind blir konkurransedyktig sammenlignet med alternativ kraftproduksjon.

I norske havområder er bunnfast havvind stort sett kun aktuelt lengst sørvest i Nordsjøen. De bunnfaste områdene er langt fra land og har derfor høyere tilknytningskostnader. Statnett tar høyde for at det forblir vedvarende dyrere med flytende havvind enn bunnfast. Derfor bør det åpnes områder som gir mulighet for utbygging av bunnfast havvind i årene framover.

Om rapporten: Olje- og energidepartementet har gitt NVE i oppdrag å identifisere nye områder for fornybar energiproduksjon til havs. Som en del av dette arbeidet har NVE bedt Statnett om en overordnet vurdering av hvor i Norge det er gunstig å tilknytte havvind i et kraftsystemperspektiv. Statnett har allerede anbefalt tilknytning av de havvindområdene som er planlagt utlyst i 2023, Sørlige Nordsjø II fase 1 og Utsira Nord til henholdsvis Kvinesdal på Sørlandet og Karmøy på Haugalandet. I denne rapporten anbefaler vi hvor i kraftsystemet det er gunstig å knytte til havvind for utlysninger fra 2025 og de nærmeste etterfølgende årene. Videre beskriver vi muligheter og begrensninger for utlysning av havvindområder fram mot 2040. Rapporten er et steg frem mot å etablere en plan for nett til havs som kan legge til rette for regjeringens ambisjoner for kraftproduksjon til havs, og vil i løpet av 2023 følges opp med en delrapport om utviklingen av nett til havs som vil være en del av vår Systemutviklingsplan.