Vil ha ungdom inn i bilfag

1. mars er det søknadsfrist til videregående opplæring for neste skoleår. Elever som sikter seg inn mot bilfag kan regne med god tilgang på lærlingplasser etter to år på skolebenken.

– Tilbakemeldingen fra bedriftene er jevnt over at ordningen med lærlingeplasser fungerer svært godt. Mange kan nok også tenkes å ta inn flere, sier Arild Hansen, daglig leder i Autobransjens leverandørforening (ABL).

ABL organiserer hovedtyngden av de merkeuavhengige verkstedkjedene, samt en rekke frittstående importører og grossister. Blant medlemsbedriftene er det særlig verkstedene og forhandlere av deler og rekvisita som signaliserer økt kapasitet for inntak av lærlinger.

Kan utdanne flere

Antall inngåtte lærlingkontrakter har økt de siste årene, og nådde i fjor en foreløpig topp på om lag 1350, ifølge Vidar Strande, fagsjef for rekruttering og kompetanse i Norges Bilbransjeforbund, og sekretær for de 40 lokale opplæringskontorene tilknyttet bilfag.

Det er opplæringskontorene som er lærlingenes avtalepartner når nye kontrakter inngås, mens arbeidsavtalen inngås med den enkelte bedriften der lærlingen skal jobbe.

– Rundt 1700 elever søker seg til bilfag årlig, men det er kapasitet til å utdanne flere, og et godt arbeidsmarked for de som fullfører. Nå i 2023 håper vi å se en vekst i søkertallene, sier Strande.

Ved søknad til det første året, VG1, velger disse elevene hovedområdet teknologi- og industrifag, mens man for VG2 velger enten kjøretøy eller bilskade og lakk. Det normale utdanningsløpet innebærer to år på skolebenken, etterfulgt av to læreår i bedrift.

Mange valgmuligheter

– Etter hvert spisses opplæringen gjennom valg mellom et titalls spesialiseringer rettet mot lette eller tunge kjøretøy, motormekanikk, skadereparasjoner, reservedeler, lakkering eller bilpleie. Det gir store muligheter til å bli god i det man er mest interessert i, sier Strande.

For ungdom som liker motorer, elektro og mekanikk vil bilbransjen by på gode utviklingsmuligheter også de neste tiårene, mener Arild Hansen i ABL.

– Det er ingen grunn til å frykte at innfasingen av elbiler vil redusere behovet for fagfolk i vår bransje. Alle kjøretøyer trenger vedlikehold, og teknologisk utvikling gir heller flere enn færre oppgaver. I bilfag blir man en medspiller i det grønne skiftet i årene fremover, sier Hansen.