Skogeierorganisasjonene erklærer partshjelp for Høyesterett til fordel for Arctic Mineral Resources AS

«Partshjelp fra to så fremtredende organisasjoner vil bidra til at Høyesterett ser betydningen for det store flertall av eiere av land- og skogbrukseiendommer av utfallet i søksmålet. Arctic Mineral Resources legger til grunn at dette vil bidra til at Høyesterett tar saken opp til behandling, og til et riktig utfall av saken i samsvar med påstanden til Arctic Mineral Resources. Slik partshjelp vil bidra til at svært mange vil se sakens betydning i et større perspektiv, som et ledd i en kamp for å forsvare og bevare privat eiendomsrett», uttaler styreleder i Arctic Mineral Resources, Arnold Rørholt.

Mange av de rundt 35 000 medlemmene i de to organisasjonene vil kunne bli betydelig påvirket av utfallet av saken. Organisasjonene anser det derfor som viktig at saken får en grundig prøving i Høyesterett. Hvis  Arctic Mineral Resources vinner frem i anken, så vil store grunneierverdier i industrimineraler, naturstein, pukk og grus for alltid være sikret å tilhøre grunneierne. Disse verdiene vil med seier også være sikret mot fremtidig lovgivning som da ikke vil kunne ta fra grunneierne deres verdier uten full erstatning.

Grunneiers mineraler omfatter industrimineraler, naturstein, pukk og grus, og alle disse kan drives ut av grunneier uten at jord- eller skogbruksareal beslaglegges i særlig omfang. Nordic Rutile hevder i saken at den utvinningsretten til statens mineraler som de i sin tid kjøpte av Conoco er å betegne som malm av titan og at dette betyr de kan tilegne seg verdier for flere milliarder av grunneiers mineral uten å ha avtale med grunneier eller å betale et rettmessig vederlag. Verken tingretten eller lagmannsretten ga dem rett i det, men spørsmålet kommer opp på nytt for Høyesterett.

Arctic Mineral Resources hevder at en utvinningsrett til statens mineraler ikke gir noen fortrinnsrett til grunneiers mineraler, og at utvinningsrett til grunneiers mineraler erverves ved å inngå avtale med grunneieren, slik det fremgår av mineralloven § 28. Nordic Rutile hevder at utvinningsretten til statens mineraler alltid har forrang, og at grunneiers eiendomsrett til grunneiermineralene bare gjelder hvis ingen har rettigheter til statens mineraler. I verdi innebærer forskjellen på de to synene veldig mange milliarder kroner som, hvis Arctic Mineral Resources vinner frem, tilhører grunneierne.

Tingretten og lagmannsretten ga Nordic Rutile langt på vei rett. Arctic Mineral Resources hevder at dette bygger på en feil forståelse av hvordan bergverksjussen har utviklet seg historisk. Et såkalt bergregale som stammer tilbake fra rundt år 1400 inneholder ikke en slik fortrinnsrett. Grunnloven § 97 og § 105 innebærer at man ikke kan innskrenke grunneiernes eiendomsrett ut over den praksis som utviklet seg under bergregalet, dvs. å ta ut og utnytte grunnen der det er en forekomst av statens mineraler, samt eventuelle mindre verdier i grunneiermineraler som grunneier ikke kunne utnytte selv.

Når grunneierne gjennom Arctic Mineral Resources ønsker å etablere drift på grunneiermineralene på selvstendig basis, så kan uansett ikke en rettighetshaver til statens mineraler samtidig kreve rett til disse.