Nye tall fra Medietilsynet: Stadig færre jenter gamer

Gaming er en viktig og utbredt aktivitet blant barn og unge. Totalt spiller tre av fire (76 prosent) 9–18-åringer dataspill i en eller annen form, enten det er på mobil, datamaskin eller spillkonsoll, ifølge Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2022.
Ti prosentpoeng færre spiller dataspill enn for to år siden, en nedgang som jentene i all hovedsak står for. Andelen gutter som spiller, er svakt redusert fra 2020, fra 96 til 92 prosent.
Størst nedgang blant jentene i alderen 15–18 år
Andelen jenter som gamer, er tilbake på 2018-nivå (63 prosent). Det er størst nedgang blant jentene i alderen 15–18 år. Der har andelen falt fra seks av ti i 2020, til under halvparten i 2022. Andelen jenter fra 9–11 år som spiller, er relativt stabil.
– Forskning viser at barn som spiller får bedre digitale ferdigheter, får større teknologisk forståelse, blir bedre på å samarbeide og på oppgaveløsning enn andre barn som ikke spiller. Derfor er det en utfordring for samfunnet at mange jenter dropper spillingen tidligere enn det guttene gjør, sier Velsand.
Mange årsaker til jentenes spill-stopp
Det kan være mange ulike årsaker til at jentene slutter å spille dataspill. Selv om få barn og unge rapporterer at de blir utestengt fra spill, er det ifølge Barn og medier 2022 20 prosent av de yngste jentene (9–10 år) som sier at de ofte blir lei seg av stygge kommentarer når de spiller. Kun åtte prosent av guttene på samme alder rapporterer om det samme.
Ulik forskning på dataspill og kjønn viser at kvinnelige spillere møter andre forventninger og reaksjoner i spill enn menn. Kvinner som spiller med andre spillere over nett, er mer utsatt for verbal og visuell seksuell trakassering enn menn. Skjellsord mot kvinner, homofile og personer med funksjonsnedsettelser som spiller, er særlig utbredt.
Medietilsynet etterlyser en mer inkluderende spillkultur
– Vi har mye å vinne på å skape en inkluderende dataspillkultur, der jentene både har lyst til å delta, og deltar, på lik linje med guttene. At noen slutter med dataspill på grunn av stygg språkbruk og trakassering basert på kjønn, er en utfordring vi som samfunn må ta på alvor, på samme måte som vi tar tak i kulturutfordringer, mobbing og trakassering i andre sammenhenger, sier Velsand.
Medietilsynet mener myndigheter, bransje og spillerne selv må jobbe sammen for hindre at jenter slutter å spille. Den nåværende statlige strategien for dataspill utløper i år, og en ny er under utarbeidelse.
– En tryggere og mer inkluderende spillkultur må fortsatt være et mål. Da trengs flere tiltak, også direkte rettet mot barn og unge. Neste år vil vi derfor lage et undervisningsopplegg om dataspill for ungdomsskoleelever, sier Velsand.
Medietilsynet har også utviklet Gaminghåndboka, som er en veiledning til deltagere, arrangører og foreldre for økt trivsel og god adferd når man spiller sammen. Spillet Stjernekolonien er laget for å hjelpe familier med ulike spillrelaterte dilemmaer. Nettspillet er så langt spilt over 10 000 ganger.
Les hele Medietilsynets ferske rapport om dataspill her
9–18-åringenes gamingvaner
- 76 prosent spiller spill på pc, Playstation, mobil, nettbrett eller lignende. En betydelig høyere andel gutter enn jenter spiller spill (92 mot 59 prosent). Kjønnsforskjellen øker med barnas alder og er aller størst i aldersgruppen 15–18 år.
- Andelen som gamer, er ti prosentpoeng lavere i 2022 enn i 2020. Andelen jenter som spiller har falt fra 76 prosent i 2020 til 59 prosent i 2022, mens andelen gutter som spiller har gått ned fra 96 prosent i 2020 til 92 prosent i 2022. Nedgangen er størst blant jenter fra 15–18 år. Over seks av ti jenter i denne alderen gamet i 2020, mot under halvparten i 2022.
- Sju prosent av 9–18-åringene svarer at de ofte blir lei seg av stygge kommentarer. En langt høyere andel av de yngste jentene (9–10 år) rapporterer dette (20 prosent) enn guttene i samme aldersgruppe (8 prosent).
- Seks prosent sier de ofte opplever å bli utestengt fra gaming av venner.
- Fortnite er det mest spilte spillet totalt i utvalget, mens Roblox er det mest spilte spillet blant jenter under 14 år. Minecraft er også mye spilt blant både jenter og gutter under 14 år. Spill som FIFA, Counter Strike og Grand Theft Auto er populært blant gutter over 14 år, og Hay Day er spesielt populært blant jenter over 14 år.
- Tre av fire som gamer, mener at gaming gjør dem flinkere i engelsk. Over seks av ti mener at gaming er sosialt og bidrar til at de har kontakt med venner. Rundt halvparten mener de får nye venner gjennom gamingen.
- 17 prosent av de som gamer, svarer at de bruker «for mye» tid på gaming. Andelen er klart høyere hos gutter enn blant jentene.
- 57 prosent av 9–17-åringene som spiller spill, har spilt spill med aldersgrense 18 år, mot 51 prosent i 2020. Andelen øker betydelig med alder, og er klart størst blant guttene.
Kilde: Barn og medier 2022 (Medietilsynet). Data er samlet inn og bearbeidet av Kantar Public på oppdrag fra Medietilsynet.
Nøkkelord
Kontakter
Nina Bjerkekommunikasjonsrådgiver og pressekontakt
Tel:+47 419 34 154nina.bjerke@medietilsynet.noBilder

Om Medietilsynet
Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder om barn og unges bruk av digitale medier, setter aldersgrenser for kinofilm, forvalter støtteordninger, behandler søknader om og fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kulturdepartementet.
Følg pressemeldinger fra Medietilsynet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Medietilsynet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Medietilsynet
Unge gamarar frå heile landet nominert til Ibelinprisen15.10.2025 14:53:33 CEST | Pressemelding
Femten ungdomar i alderen 12-18 år er med i kampen om Ibelinprisen, som om ein månad skal delast ut for første gong. Dei nominerte er frå fritidsklubbar i heile landet.
Kampen mot desinformasjon blir styrkt i statsbudsjettet15.10.2025 14:11:50 CEST | Pressemelding
Regjeringa vil styrke innsatsen på teknologisk motstandskraft og kritisk medieforståing. I statsbudsjettet blir det foreslått ei styrking av Medietilsynet med åtte millionar kroner i tillegg til fem millionar til skiping av eit nytt forskingssenter på det offentlege ordskiftet.
Sámi aviissat ožžot lagabui 44,4 miljovnna ruvnnudoarjaga10.10.2025 08:00:00 CEST | Pressemelding
Mediabearráigeahčču lea juohkán doarjaga aviissaide mat oainnusmahttet sámi čállingiela. Dat vihtta aviissa Ávvir, Ságat, Snåsningen, Meråkerposten ja NordSalten Avis ožžot oktiibuot 44.385.000 ruvnnu doarjaga 2025:s.
Samiske aviser får nær 44,4 millionar kroner i støtte10.10.2025 08:00:00 CEST | Pressemelding
Medietilsynet har fordelt støtte til aviser som gjer dei samiske skriftspråka synlege. Dei fem avisene Ávvir, Ságat, Snåsningen, Meråkerposten og NordSalten Avis får til saman 44 385 000 kroner i støtte i 2025.
Medietilsynet vil ha innspel om NRK9.10.2025 10:46:22 CEST | Pressemelding
Medietilsynet opnar for innspel til vurdering av NRKs bidrag til mediemangfald og konkurransemessige verknader av NRKs tilbod.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom