Over halvparten tar nyhetspauser

– Dersom grupper i befolkningen kobler seg av den felles nyhetsstrømmen, eller orienterer seg gjennom mer alternative kilder, kan dette bidra til større uenighet om virkelighetsbildet, gi et mer fragmentert og polarisert samfunn, og svekke den demokratiske beredskapen. Dette kan igjen svekke motstandskraften mot feil- og desinformasjon, og over tid gjøre at deler av befolkningen blir vanskeligere å nå med viktig informasjon i kriser, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.  

Krig og konflikter gjør at mange kobler av

Blant dem som tar nyhetspauser, sier 55 prosent at de trenger avstand fra nyheter om krig og konflikter. 42 prosent blir utslitt av mengden nyheter, mens 41 prosent opplever nyhetene som for negative. 25 prosent oppgir manglende troverdighet som årsak til at de tar pause. 

Undersøkelsen deler respondentene i tre hovedgrupper: 55 prosent er aktive nyhetsbrukere, 25 prosent er nyhetsmette, mens 12 prosent er nyhetsunnvikere. De nyhetsmette følger med på nyheter, men tar bevisste pauser – ofte fra bestemte saker eller temaer.

– For mange handler det om å regulere egen mediebruk. De ønsker ikke nødvendigvis å koble seg helt av, men opplever at de trenger avstand fra deler av nyhetsbildet, sier Velsand.

Overvekt av unge og menn blant nyhetsunnvikerne

12 prosent karakteriseres som nyhetsunnvikere, det vil si at de kobler seg av redaktørstyrte medier på mer varig basis. Blant nyhetsunnvikerne er det en overvekt av menn og yngre personer, gjerne mellom 25 og 34 år, og av personer som har lav tillit til redaktørstyrte medier. 37 prosent oppgir lav troverdighet som grunn til at de unngår redaktørstyrte nyheter, og at disse nyhetskildene oppleves som mindre relevante enn andre kilder. 

Nyhetsunnvikerne er likevel ikke uinteresserte i informasjon. De oppgir blant annet familie, venner og kollegaer, podkaster, offentlige nettsider, KI-tjenester, nettfora, influensere og eksperter som kilder de bruker for å orientere seg.

Medietilsynet mener at utviklingen kan utfordre beredskapen

Medietilsynet peker på at en utvikling der en større andel kobler seg av nyhetsstrømmen, kan få konsekvenser i et beredskapsperspektiv. 

– I en krise må vi være sikre på at informasjonen når fram til hele befolkningen. Derfor er det behov for mer kunnskap om hvordan ulike grupper orienterer seg, og hvordan flest mulig kan nås med korrekt og troverdig informasjon. Totalforsvarsåret er en god anledning til å diskutere disse spørsmålene, sier Velsand.