Kyllingfjær kan bli til fiskefôr

Det blir ikke kylling til middag uten at all fjær er fjernet. Men har du tenkt på hvor det blir av alle disse fjærene?

I dag blir de stort sett ikke brukt til noe som helst. Over hele verden dumpes fjær på søppelfyllingene.

– Industrien vil ikke kalle dette for avfall. De kaller det restråstoff, sier Volha Shapaval. Hun er førsteamanuensis ved NMBU og arbeider med å gjøre fjær nettopp til et nyttig råstoff.

Vanskelige å bryte ned

Problemet er at fjærene er vanskelige å bryte ned.

– Det er veldig harde proteinmaterialer i fjærene. De er basert på keratin, som også finnes i hår og pels, sier NMBU-professor Vincent Eijsink.

– Det finnes i store mengder i naturen, men det eksisterer ikke noen god teknologi for å utnytte det med grønne metoder. Derfor skal vi gå på jakt etter mikrober som klarer å bryte ned fjær, og vi skal finne de enzymene som disse mikrobene bruker, forteller Eijsink. Enzymer er stoffer som får kjemiske reaksjoner til å gå fortere.

Svaret kan gjemme seg i Antarktis.

– Vi fant en bakterie som kan spise fjær og som kan bryte ned keratin i fjærene til nitrogenrike materialer i en form som kan brukes til litt av hvert, forteller Shapaval.

Fjærsuppe

I praksis vil det si at fjær blir til en suppe. I løpet av tre til fem dager kan bakteriene løse dem opp slik at de blir flytende.

– Idéen er at denne suppen kan brukes til å lage nye produkter, for eksempel gjennom fermentering. Men vi skal også analysere den kjemiske sammensetningen og se om det finnes noen høyverdige stoffer som kan brukes direkte, sier hun.

Fermentering en prosess der mikrober produserer ting som menneskene ønsker seg, slik som alkohol eller omega-3-fettsyrer. Det er denne prosessen som gjør at brød hever seg, at ølet får alkohol og at yoghurt eller salami får den smaken den skal. Forskerne bruker prosessen til å lage verdifulle produkter av restråstoff. Når det virker som det skal, er planen at industrien skal gjøre det samme i stor skala.

Drivstoff og fiskefôr

– Vi er interesserte i å bruke disse byggesteinene til å dyrke frem sopp, gjær og mikroalger som produserer verdifulle fettsyrer, proteiner og pigmenter. Men det er bare en av mange ting du kan gjøre. Får vi brutt ned fjærsuppen riktig, kan vi bruke den til drivstoff, fiskefôr eller mange andre bioteknologiske produkter, forklarer Vincent Eijsink.

Han forteller hvordan forskerne har prøvd å finne de riktige mikrobene og enzymene i flere tiår uten særlig suksess.

– Det nye nå er at vi har en utvidet bioteknologisk verktøykasse og mye bedre metoder. Vi kan lete mye mer presist, og derfor er det verdt å lete igjen. For eksempel kan vi analysere jordprøver fra en søppelfylling der hvor det har ligget mye fjær, på en måte vi ikke kunne før, sier han.

Det vanskeligste

Med på fjærforskningen er Norilia, firmaet som prøver å utnytte mest mulig av det som kjøtt- og eggindustrien tidligere har måttet kaste.

– Fjær er ikke en enorm ressurs, men den er noe av det vanskeligste å utnytte. Norilia sier at klarer du fjær, så klarer du alt, forteller Eijsink.

Dermed kan det som forskerne finner ut av om fjær, tilpasses slik at det går an å utnytte også sener, skinn, brusk og alt det andre som ikke spises fra kjøtt og fisk.

Fjærforskningen er bare ett av mange temaer som NMBU arbeider med sammen med kolleger på forskningsinstitutter og i næringslivet.

– Dette er et SFI, et senter for forskningsdrevet innovasjon, der NMBU er med nettopp på grunn av den store kompetansen innen enzymologi og industriell bruk av enzymer, sier Vincent Eijsink. – Det vi generelt arbeider med i SFI-et, er nettopp å utvikle nye enzymblandinger og mer effektive råstoffer slik at alt vi har, brukes mer fullstendig og ingenting går til spille. Trevirke og rekeskall er andre eksempler på råvarer som forskerne ved NMBU bruker til å lage nye, verdifulle stoffer.

Fakta om SFI Industriell bioteknologi

• Senter som skal utvikle kompetanse og teknologi som gir norske bedrifter en sterkere posisjon i industriell bioteknologi.
• Senteret ledes av Sintef, som har med seg Norce, NMBU og NTNU på forskningssiden. Øvrige partnere er Arcticzymes Technologies, Secondcircle, Norilia, Vesterålen Havbruk, Vectron Biosolutions, Xellia Pharmaceuticals, Borregaard, Biocatalysts, Tine, Pharmaq, Algipharma, IFF, Renevo, Nutrimar, Skretting og Eyde Cluster.
• Et SFI, senter for forskningsdrevet innovasjon, får tildelt 12 millioner kroner i året over åtte år fra Forskningsrådet.