Norske byer prioriterer fortsatt bilvennlig utvikling framfor offentlig transport
Bilvennlig byutvikling hindrer forbedring av kollektivtrafikken, men med riktig støtte kan byplanleggerne hjelpe.
Mange byer over hele verden ønsker å redusere personbilbruken og fremme mer miljøvennlige transportalternativer. Målet er å redusere trafikkbelastningen og forbedre bærekraften ved å oppmuntre flere til å bruke kollektivtransport. Samtidig bekrefter ny forskning fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) at norske byer fortsetter å prioritere bilvennlig transportutvikling. Dette reduserer mulighetene for økt kollektivtransport og de fordelene dette kan gi for miljøet og den enkelte.
Forsker Eva-Gurine Skartland har undersøkt hvordan byplanlegging kan gjøre kollektivtransporten mer attraktiv i Hamar, Haugesund, Trondheim og Stavanger. Byplanleggerne her har planlagt hvordan kollektivtransportsystemene kan forbedres, inkludert endringer i rutenett, ruter og servicenivå.
Skartland fant at selv om de planlagte endringene sannsynligvis vil gjøre kollektivtransporten mer konkurransedyktig, vil det ikke være nok til å få folk til å velge bort bil siden privatbilisme fortsatt prioriteres i byplanleggingen.
Motstridende mål
Et av de største problemene er at areal og transportplaner (statlig, fylke, kommunalt og reguleringsplan-nivå) ofte er basert på, eller påvirkes av motstridende mål og innebærer motstridende planer. Mens noen planer fremmer kollektivtransport, oppfordrer andre til privat bilbruk ved for eksempel å utvide veier og bygge flere parkeringsplasser. På grunn av et sektorbasert planleggingssystem blir disse motstridende målene og planene ikke alltid identifisert og problematisert.
Med mindre bilvennlige tiltak begrenses, vil folk fortsette å velge bilen i stedet for kollektivtransport, hevder Skartland. Hennes funn viser at planleggerne er klar over at de mulige virkningene av planlagte forbedringer i kollektivtransportsystemene motvirkes med mindre bilbruken og arealutvikling som oppmuntrer til bilbruk, begrenses. De intervjuede planleggerne har i varierende grad klart å informere beslutningstakerne om denne motstridende utviklingen.
Behov for bedre samordning av arealbruk og transportpolitikk
Funnene varierte med størrelsen på byene. – I mindre byer er det sannsynlig at kollektivtransporten kan konkurrere med gåing og sykling i sentrale områder. Å konkurrere med privatbilen er derimot utfordrende, siden det bygde miljøet og utviklingstrendene oppmuntrer til bilbruk, forklarer Skartland. – I sentrale deler av de mellomstore byene, hvor bilbruk i større grad blir motvirket gjennom mindre bilvennlig arealbruk og transportutvikling, er kollektivtransport mer konkurransedyktig, sier forskeren fra Institutt for by- og regionplanlegging ved NMBU.
Selv om de er gode, er det lite sannsynlig at de planlagte kollektivtransportsystemene i case-byene kan konkurrere med privatbilen på grunn av bilvennlig arealbruk og transportutvikling. Selv om justering av kollektivtransportsystemene kan hjelpe, er større endringer – som å begrense bilbruken og bedre samordning av areal- og transportpolitikken – nødvendig for å gjøre kollektivtransport mer attraktivt enn privatbilbruk i små og mellomstore byer.
– Byplanleggerne har oppdatert kunnskap og kan bidra til endringer ved å synliggjøre den motstridende areal og transportutviklingen for beslutningstakere og offentligheten, sier Skartland. – For å kunne gjennomføre dette, må imidlertid areal og transportplanleggerne ha et godt støtteapparat i ryggen, noe de har i varierende grad i disse byene. For at byplanlegging skal kunne bidra til å øke kollektivtransportens konkurranseevne i forhold til privatbilismen, kreves det derfor sannsynligvis strukturelle endringer, avslutter hun.
Nøkkelord
Kontakter
Eva-Gurine SkartlandNMBU Institutt for by- og regionplanlegging
egskartland@icloud.comJayne LambrouNorges miljø- og biovitenskapelige universitet
jayne.lambrou@nmbu.noBilder
Om oss
NMBU har studier og forskning som møter de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordringer, fornybare energikilder, matproduksjon og areal- og ressursforvaltning.
Følg pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)
Nye studieprogrammer i Mat, teknologi og helse ved NMBU9.12.2024 11:48:54 CET | Pressemelding
– Mat angår oss alle. Gjennom studieprogrammene i mat, teknologi og helse skal vi utdanne mennesker som vil være svært relevante for arbeidslivet i tiden framover, og som har en dyp forståelse for fagområdene matvitenskap, ernæring og prosessering av råvarer. Studentene våre skal ta med seg bred kunnskap om hvordan maten vi spiser er bygget opp, hvor den kommer fra, hvordan den best behandles, og hvordan den påvirker helse, miljø, klima og samfunn, sier NMBU-professor Harald Carlsen. Han er leder for programrådet for matvitenskap ved universitetet.
Kylling som vokser saktere, er mer robust28.11.2024 09:54:44 CET | Pressemelding
Merete Forseths doktorgradsavhandling viser at kyllinger som hadde lavere veksthastighet, var mer robuste. De hadde lavere forekomst av hjerte-og sirkulasjonssykdom og tålte bedre transport under varierende klimaforhold.
Tropiske skogspattedyr skyr fullmånen16.10.2024 05:30:00 CEST | Pressemelding
Ny forskning viser at halvparten av pattedyrartene i tropiske skoger tilpasser atferden sin etter månens faser. Funnene viser hvordan lysforhold potensielt kan påvirke vernetiltak.
Har laget verdens første oversikt over tarmbakterier hos laks14.10.2024 18:18:13 CEST | Pressemelding
For at lakseoppdrett skal bli mer bærekraftig og laksen sunnere, kan vi bytte ut sjømatbasert laksefôr med andre typer fôr. Men hvordan hjelper tarmbakteriene laksen med å fordøye fôret og ta opp næringsstoffer? Kan laksen bli vegetarianer? Det vil norske forskere finne ut av.
Ny doktorgrad: Tror langvarig lav-FODMAP-diett kan være lite gunstig for tarmhelsen7.10.2024 14:26:30 CEST | Pressemelding
En ny doktorgrad fra NMBU har undersøkt hvordan ulike faktorer påvirker tarmhelsen vår. Stipendiat Anne Mari Herfindal har sett på hvordan FODMAP-karbohydrater påvirker bakteriefloraen i tarmen hos mennesker med mage-/tarmproblemer. I tillegg har hun undersøkt hvordan tarmens enzymer påvirker bakteriefloraen i mus.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom