Kylling som vokser saktere, er mer robust

Merete Forseth har undersøkt sykdomsforekomst og dødelighet hos de to kyllinghybridene Ross308 og HubbardJA787. En hybrid betyr en krysning av to raser, og Hubbard er en hybrid som vokser saktere enn Ross. 

Forskningen hennes viser at den hybriden som vokser saktere, er mer robust. Den har lavere forekomst av de vanligste sykdommene som registreres på slakteriet, og den tåler transporten til slakteriet bedre.

Øke kunnskapen

Målet med Forseths studie var å øke kunnskapen om helsa til slaktekyllinger med ulik veksthastighet under vanlige produksjonsforhold.

– Det er tidligere gjort noen eksperimentelle studier som tyder på av lavere tilvekst kan være positivt for kyllingenes helse, men vi har foreløpig begrenset kunnskap om hvordan den lavere tilveksten påvirker slaktekyllingenes helse under kommersielle forhold, og det bør det forskes mer på, sier Forseth.

Dødelighet, sykdom og skader

Studien inkluderer rundt 60 millioner kyllinger av typen Ross 303, som er hurtigvoksende, og Hubbard JA787, som er middels saktevoksende. Dataene omfatter registreringer fra tidsperioden 2015-2021, og er hentet fra Norsk Kylling, som gikk over fra Rosskyllinger til Hubbard i 2018.

– Vi har undersøkt dødelighet både på gårdene og under transport. I tillegg har vi undersøkt de vanligste årsakene til at kyllinger bli kassert på grunn av sykdom på slakteriet. Vi har også undersøkt skader på kyllingenes tråputer, altså det som kalles tråputescore.

Det ble funnet forskjeller mellom hybridene for alle de undersøkte utfallene.

Helseutfordringer i kyllingproduksjonen

På slakteriet registreres rutinemessig ulike sykdomstilstander etter at dyret er slaktet. Den vanligst forekommende sykdomstilstanden er ascites, som er væske i bukhulen som følge av hjertesvikt. Denne tilstanden hadde langt lavere forekomst hos Hubbardkyllingen.

– Dette kan ha sammenheng med at lavere veksthastighet gir mindre belastning på hjerte og sirkulasjonssystemet, sier Forseth.

En mer robust kylling

Det var også forskjeller i dødelighet hos de to kyllinghybridene, særlig når det gjaldt transportdødelighet.

– Dødelighet under transport til slakteriet kan fortelle oss noe om hvordan dyrene tåler stressbelastning i slutten av produksjonsperioden. I studien fant vi at Hubbard tålte transport bedre. Det var færre som døde, og det var indikasjoner på at de ble mindre påvirket av ytre faktorer som klimatiske forhold, sier Forseth.

Viktig for dyrevelferd og bærekraft

Forseths funn forsterker tidligere forskning på området og tyder på at valg av kyllingtype påvirker helsa til slaktekyllinger.

– Resultatene viser at vi trenger mer forskning på saktevoksende slaktekyllinger. Det er ikke slik at man automatisk kan overføre kunnskap mellom ulike hybrider, forklarer hun.

I tillegg er kyllingproduksjonen en produksjon i stadig endring.

– Det betyr at oppdatert kunnskap om hvordan vi kan bedre dyrenes helse og velferd vil være viktig fremover. Sykdom og dødelighet har betydning både for kyllingenes helse og velferd, men det påvirker også økonomi og bærekraft i verdikjeden.

Merete Forseth er fagsjef for dyrevelferd i Norsk Kylling og tar en Nærings-ph.d. ved NMBU Veterinærhøgskolen.

Merete Forseth forsvarer sin avhandling "Health and mortality in two broiler hybrids differing in growth rates" fredag 29. november 2024.