Forslaget til bistandsbudsjett for 2023 er lavere enn revidert budsjett for 2022, til tross for at Norge har tjent store penger på den internasjonale energikrisa. Det foreslåtte bistandsbudsjettet utgjør nå 0,75% av BNI, et godt stykke unna regjeringens løfte om at 1% av BNI skal gå til bistand.

- Det er veldig inkonsekvent av regjeringen at de med sterkest rygg blant Norges befolkning skal bære mer, mens Norge ikke skal bære mer internasjonalt, sier Odegard.

Utenriksdepartementet skriver at de prioriterer områdene matsikkerhet og klimatilpasning. Innen matsikkerhet er det snakk om en videreføring av økt bevilgning på 200 millioner til matsikkerhet i revidert bistandsbudsjett for 2022, og ikke en økning.

- Vi kan ikke se at matsikkerhet prioriteres reelt sett. Uten en økning blir det ikke mulig å gjennomføre Regjeringens tydelige løfte om en satsing på feltet, sier Utviklingsfondets generalsekretær Jan Thomas Odegard.

Innen klimatilpasning foreslår regjeringen en økning på 150 millioner. For å oppfylle sitt løfte om å tredoble innsatsen for klimatilpasning, måtte regjeringen ha økt bidraget til feltet med en halv milliard årlig fra 2022-nivå.

- Den lille økningen til klimatilpasning over bistandsbudsjettet gjør at regjeringen utsetter løftet om å tredoble innsatsen på feltet 2026.

- Disse tallene kan verken kalles en prioritering eller en satsing, og er langt unna hva regjeringen tidligere har lovet, sier Odegard.

Odegard er også skuffet over at støtten til sivilt samfunn i utviklingsland over utviklingsbudsjettet 2023 står på stedet hvil fra 2022, og dermed går ned reelt sett på grunn av den høye inflasjonen.

- Økt støtte til sivilt samfunn er helt avgjørende for at mange fattige kan takle de siste årenes kombinasjon av kriser - pandemi, sult, klimaendringer og prisoppgang.