VID får 11,9 millioner til å forske på medborgerskap

På skolen lærer man hvordan man skal bli en god borger. Hvordan foregikk denne undervisningen i historietimene i Norge etter andre verdenskrig? I Sør-Afrika etter apartheid? På Madagaskar og Mauritius etter kolonitiden? Og hvordan kan man undervise i medborgerskap i dag, når elevene i klasserommet kommer fra alle verdenshjørner?

-­ Prosjektet handler om hvordan historieundervisningen i ungdomsskolen har fremmet medborgerskap, både i dag og historisk, forteller professor i interkulturell kommunikasjon og globale studier ved VID, Ellen Vea Rosnes. Hun er prosjektleder for “Transloyalties in Citizenship Education (TransCit)”, et forskningsprosjekt som nylig fikk innvilget nærmere 11,9 millioner i støtte fra Forskningsrådet. 

- Utgangspunktet for prosjektet er begrepet translojalitet. Fordi verden har blitt mer globalisert og mangfoldig, er det blitt naturlig å ha flere lojaliteter, det vi kaller translojalitet, forteller hun, og viser til et forsøk hun var med på i en fjerdeklasse på en norsk skole. Elevene ble bedt om å tegne flaggene på de nasjonene de følte seg knyttet til. Minst fire av elevene tegnet flere flagg, og minst fem tegnet bare ett flagg - som ikke var det norske. 

­- Undervisningen har nok hatt mye fokus på det nasjonale, og ikke tatt inn over seg at elevene i dag har ulike lojaliteter, påpeker Rosnes. 

Vil lage lærebok for historielærere

Forskningsprosjektet består av to hoveddeler. Den første delen vil se på hvordan man har undervist i historie i fire ulike land i viktige perioder av landenes historie. 

-Vi har valgt å se på Norge etter andre verdenskrig, Sør-Afrika etter apartheid og Madagaskar og Mauritius etter kolonitiden. Hvordan fremmet undervisningen medborgerskap i disse periodene? forteller Rosnes.

Landene er valgt fordi de er på ulike nivå i henhold til indeksen for menneskelig utvikling.

Den andre delen av prosjektet vil utforske hvordan lærere i ungdomsskolen i dag kan være bevisst på translojaliteter i historieundervisning og undervisning i medborgerskap. 

- I andre del vil vi gjennom aksjonsforskning i disse fire landene jobbe med lærerne for å finne ut hvordan man kan undervise på en måte som tar innover seg at elevene i dag har mange lojaliteter, forteller hun. 

I tillegg til vitenskapelige artikler, er planen å publisere en lærebok om hvordan lærere kan ta hensyn til translojalitet i historieundervisningen.

Internasjonalt samarbeid

Rosnes er glad for bevilgningen de nå har fått fra Forskningsrådet, og påpeker at prosjektet ikke kunne vært gjennomført i dette omfanget uten den. 

- Jeg er særlig glad for forskningen vi nå kan gjøre på tvers av disse landene. Vi har fått med oss en kvinnelig historiker fra både Madagaskar, Mauritius og Sør-Afrika, og skal også rekruttere to doktogradsstipendiater fra to av disse landene, forteller hun.  

Forskningsprosjektet vil gå fra 2023-2026. I tillegg til Ellen Vea Rosnes som prosjektleder, er tre VID-forskere med på prosjektet: Britt Marie Hovland, Øystein Lund Johannessen og Frieder Ludwig. Hvert av case-landene utenfor Norge har en historiker tilknyttet prosjektet, i tillegg til at det skal rekrutteres to stipendiater fra disse landene. Med på prosjektet er også Geir Skeie fra Universitetet i Stavanger.