YS’ forventninger til statsbudsjettet for 2023

Økonomien preges av kraftig oppgangskonjunktur og prispress samtidig som vi har energikrise og fare for internasjonalt tilbakeslag. Høye priser på energi og andre varer, samt stigende renter slår inn på kostnadssiden for bedrifter og husholdninger. Det bremser både investeringer og forbruk. 

Onsdag og torsdag denne uken holder regjeringen sin årlige budsjettkonferanse. Her legges de økonomiske rammene og prioriteringene for neste års statsbudsjett. 

Stramt arbeidsmarked, men fortsatt står mange utenfor
Arbeidsledigheten er nå på det laveste nivået siden før finanskrisen. Flere unge og bosatte innvandrere har kommet i arbeid.

- Dette er en gledelig utvikling. Samtidig har bedriftene nå til dels store problemer  med å finne kvalifisert arbeidskraft. Vi har nå en gylden mulighet til å få flere av dem som står utenfor arbeidslivet inn i jobb. Det kan i mange tilfeller kreve en mer intensiv innsats enn tiltakene man setter inn overfor ordinært ledige. NAV må være godt dimensjonert for denne oppgaven, sier YS-leder Erik Kollerud.

Situasjonen i arbeidsmarkedet kan tale for å styrke tiltakene rettet mot personer på helserelaterte ytelser. YS mener det er på tide å iverksette forsøk med en mer arbeidsorientert uføretrygd, slik et flertall i Sysselsettingsutvalget foreslo.

YS vil ha kollektivt kompetansefond for etter- og videreutdanning
- I tillegg må vi se på hvordan vi kan benytte kvalifisering i større grad. Med økt sysselsetting og stor mangel på arbeidskraft i mange bransjer har mange arbeidsgivere vært nødt til å ansette personer uten de ønskede formelle kvalifikasjonene for jobben, eksempelvis fagbrev. I denne situasjonen bør man se på om ordningen med fagbrev på jobb bør styrkes, poengterer Kollerud. 

YS mener også det bør opprettes et kollektivt kompetansefond for etter- og videreutdanning, til støtte for kompetansetiltak i regi av virksomhetene og partene i arbeidslivet. 

- Vi har også hatt gode erfaringer med bruk av bransjeprogrammer gjennom pandemien.  Det bør legges til rette for ytterligere utbygging og flere bransjeprogrammer, sier Kollerud.

- Vi trenger et ansvarlig budsjett og nytenking om inndekningen
- Som oljeeksportør drar Norge nytte av høye petroleumspriser. Det er forventet at oljeinvesteringene vil ta seg betydelig opp neste år. Det vil gi sterke vekstimpulser inn mot norsk økonomi. I lys av at arbeidsmarkedet ventes å være stramt også neste år, er det viktig at offentlig pengebruk ikke forsterker presset i økonomien. For YS’ medlemmer utgjør høyere renter den største trusselen mot kjøpekraften. Oljepengebruken må derfor være ansvarlig, påpeker YS’ sjeføkonom Merete Onshus.

Samtidig er det behov for økte bevilgninger på mange områder. YS mener at budsjettet må innrettes slik at man ivaretar hensynet til arbeidslinja og rettferdig fordeling. Økt skatt på immobile skattegrunnlag, som eiendom eller grunnrente fra oppdrettsnæringen, bør være aktuelle inndekningsforslag. 

Et ekspertutvalg foreslo i 2019 en grunnrenteskatt i havbruk som anslagsvis ville gitt syv milliarder kroner i økte skatteinntekter årlig. 

- Med utsikter til strammere budsjetter fremover og økte behov på mange områder er det nå et godt tidspunkt å se nærmere på dette forslaget, mener Onshus.