9 av 10 foreldre er uenige om barnas dataspilling

En ny undersøkelse utført av Ipsos på vegne av Blå Kors viser at nærmere 9 av 10 er uenige med barnas andre foresatte om hvilke regler som bør gjelde for dataspilling.

– Tallet er overraskende høyt, men er allikevel ikke en ukjent problemstilling for vi som jobber med tematikken, forteller rådgiver Hanne Backe-Hansen i Blå Kors.  

Uenighetene dreier seg ofte om hvor mye barna bruker på dataspill og hva slags type spill de skal få lov å spille. 

– Uenigheter rundt barnas spilling kan forårsake dårlig stemning og bidra til mer konflikt i hjemmet. Da kan det bli vanskeligere for barna. Det er de som blir lidende under dette, sier Backe-Hansen. 

Konfliktene bunner ofte ut i manglende kunnskap og interesse for dataspill blant én eller begge foreldrene.

Tidligere undersøkelser viser nemlig at over halvparten av foreldrene at de er usikre på hvordan de skal håndtere barnas dataspilling. Samtidig svarer tilnærmet like mange at de ikke er interessert i barnas dataspilling.

– Å engasjere seg mer i hvorfor barnet spiller og hva slags positive funksjoner dataspilling kan ha, kan være med på å dempe frustrasjonen og bekymringen som fort kan oppstå, sier hun.

Kan skape press i andres hjem

Undersøkelsen viser også at mange barn har ulike regler hjemme. Blant annet svarer over halvparten av foreldrene at de tillater ungene sine å spille spill med høyere aldersgrense enn barnas alder. 

– Man tar noen ganger valg for sine egne barn uten å tenke på hvordan det påvirker andre. Alle barn er forskjellige, og noen er mer sårbare enn andre for å spille spill med høyere aldersgrenser.  Å tillate at egne barn spiller med høyere aldersgrense, kan være med på å skape press i andres hjem. Så det er viktig å tenke litt ut over eget barn, og være solidariske, sier Backe-Hansen.

Hun oppfordrer derfor til å ta opp regler rundt dataspilling på et foreldremøte.

– Dette er en ypperlig arena for å bli klokere sammen. Dersom noen får spille spill med høyere aldersgrense og andre ikke, kan dette føre til dårligere klassemiljø ved at de som ikke får spille blir holdt utenfor. Så dette handler om mer enn bare gaming. 

Har skjedd en holdningsendring

Undersøkelsen viser også at det har skjedd en holdningsendring i hvordan man ser på dataspilling. 7 av 10 barn svarer nemlig at de har foreldre som mener dataspill kan ha positive effekter.

– Til og med de som er mest skeptiske, kan være mer positive i dag enn for noen år siden, forklarer Backe-Hansen.

Blant annet har mange fått øynene opp for det sosiale aspektet med spill, som tidligere ble sett på som veldig asosialt, påpeker hun.

– Vi foreldre er veldig opptatt av at barna våre skal være sosiale, og vår største frykt er jo at de ikke skal fungere sosialt i samfunnet. Med pandemien ble kanskje flere foreldre bevisst hva slags sosialt potensial som lå i dataspillingen. 

Spill kan også ha andre positive effekter, som for eksempel bedre språkforståelse, strategisk tenkning og kreativ løsningsorientering. 

– Mange foreldre tror spill bare er tull og tøys, men man må akseptere at det for mange er en viktig og tidvis nyttig aktivitet i hverdagen, sier Backe-Hansen.