Lønnsoppgjør for kommunene i havn

- Det er svært positivt at meklingsresultatet og den nye tariffavtalen er godkjent av et rekordhøyt antall kommuner og fylker. Det er et godt samlet resultat som ivaretar hele laget i kommunesektoren, og samtidig tar grep for å rekruttere og beholde viktig kompetanse i kommunene, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

I KS var uravstemningen siste ledd i en bred demokratisk prosess. Forhandlingsmandat ble enstemmig vedtatt av det politisk representative hovedstyret. Før det hadde tre av fire kommuner behandlet innspill til forhandlingsmandatet politisk. I tillegg ga fylkesmøter eller fylkesstyrer innspill. Nå har 276 kommuner og fylkeskommuner avgitt stemme og alle har stemt ja i uravstemningen. Det gir en oppslutning på over 75 prosent. Disse har til sammen 340.000 ansatte som utgjør 85,4 prosent av de ansatte som følger hovedtariffavtalen.

- Et tydelig signal fra Kommune-Norge var at lønnsoppgjøret måtte bidra til å rekruttere og beholde kompetente ansatte. Det var den klare føringen i forhandlingsmandatet fra hovedstyret og gjenspeiles tydelig i resultatet som nå er godkjent, og også er balansert opp mot partenes ulike krav, sier Helgesen.

Lønnsøkning til alle og styrket rekruttering

Fra 1. mai får alle stillingsgrupper en lønnsøkning på mellom 12.000 kroner til over 16.000 kroner, avhengig av utdanning og erfaring. Resultatet gir også alle unge, nyutdannede i kommunene og fylkeskommunene et særskilt lønnsløft på opptil 30.000 kroner. All yrkeserfaring skal nå telle som ansiennitet og det vil gi høyere lønn for alle som ansettes med erfaring fra privat sektor. Bedre lønnsmessig uttelling for videreutdanning vil også være med og styrke rekrutteringen av barnehagelærere, sykepleiere og annen viktig kompetanse til kommunene.

Utenom selve tariffoppgjøret, vil det også kunne styrke rekrutteringen at nesten alle grunnskolelærere fra i år går ut med ny 5-årig masterutdanning. Med ett år lengre utdanning får de automatisk et høyere lønnsnivå i det kompetansebaserte lønnssystemet i kommunesektoren. Sammen med årets lønnstillegg, vil det gi nyutdannede lærere med masterutdanning en garantert startlønn på 563.800 kroner.

Det klare signalet fra kommunene er at utfordringene med å rekruttere og beholde ansatte er klart størst i helse og omsorg. Disse tjenestene må tilbys 24 timer i døgnet hele året og de fleste jobber turnus. Derfor er det svært positivt at godtgjøringen for å arbeide natt og helg øker betydelig fra 1. januar. Dette kommer særlig sykepleiere, helsefagarbeidere og annet helsepersonell til gode og vil stimulere til mer heltid. Fra samme dato får dessuten lærergruppene med lengst utdanning og ansiennitet et ekstra lønnstillegg på mellom 4.500 og 7.000 kroner. Fra 1. januar 2023 vil garantilønn for lektor med tilleggsutdanning og full ansiennitet være 698.000 kroner. Tilsvarende blir garantilønnen for adjunkt med tilleggsutdanning og lektor henholdsvis 617.200 og 667.600 kroner. Over 80 prosent av lærerne har imidlertid en grunnlønn som ligger høyere enn den tariffestede garantilønnen.

I tråd med frontfagsmodellen

KS strakk seg til det ytterste av hva mange kommuner har råd til i årets tariffoppgjør. Årslønnsveksten er anslått til 3,84 prosent. Det er høyere enn rammen i frontfaget i industrien på 3,7 prosent. Resultatet er i tråd med frontfagsmodellen som norm for lønnsdannelsen over tid. De siste fem årene har lønnsveksten i kommunesektoren vært 0,3 prosentpoeng lavere enn både industrien og staten.

Resultatet gir reallønnsvekst til de aller fleste stillingsgrupper gitt at prisveksten i år blir 3,3 prosent slik Teknisk beregningsutvalg (TBU) har anslått, og som ligger til grunn for hele årets tariffoppgjør.

Les mer om resultatet i tariffoppgjøret i A-rundskriv 3/2022 fra KS (se vedlegg). Om kort tid kommer det et B-rundskriv om iverksetting av resultatet.