Forståelse mellom Norge og EU om fiske i fiskevernsonen ved Svalbard og i de nordlige farvann

- Jeg er glad for at vi nå har fått på plass en forståelse. Vi har hatt gode samtaler og jeg vil berømme EU. Dette viser at de er en nær og god samarbeidspartner, som mener alvor når det gjelder bærekraftig havforvaltning, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).

Forståelsen med EU, sammen med en tilsvarende forståelse med Storbritannia som kom på plass i desember 2021, gir forutsigbarhet for alle som fisker i de nordlige områdene på grunnlag av ulike typer avtaler. Det trekkes også frem i forståelsen at det etablerte forvaltningsregimet i de nordlige farvannene har sikret en bærekraftig forvaltning gjennom flere tiår.

- De avklaringene vi har kommet frem til er basert på respekt for jurisdiksjon og forvaltningsansvar, og vil bidra til stabilitet og god samhandling. Det vil også sikre en bærekraftig forvaltning av torskebestanden og andre viktige bestander som blåkveite og uer, sier fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap).

Norge har eneretten til å regulere fisket i alle soner hvor vi har suverene rettigheter og jurisdiksjon, det gjelder også i fiskevernsonen ved Svalbard. I henhold til forståelsen vil Norge tildele fartøy fra EUs medlemsstater en torskekvote i fiskevernsonen, mens EU på sin side vil fastsette reguleringer for medlemsstatenes fartøy i internasjonalt farvann, både i Barentshavet og i Norskehavet, i samråd med Norge. Dette vil gjelde fiske etter torsk, hyse, uer og blåkveite, og vil kunne gjelde både for direktefiske og som bifangst. Torskekvoten for 2022 vil være på 19 636 tonn, som er innenfor den tradisjonelle tredjelandskvoten i fiskevernsonen.