Seks av ti nasjonale villreinområder i dårlig stand

Se lanseringsseminaret mandag 25. april kl. 12 her

Det viser den første klassifiseringen av villreinområder etter kvalitetsnormen for villrein.

– Alarmen lyser bokstavelig talt rødt for villreinen i Norge, og dermed den gjenværende villreinstammen i Europa. Kvalitetsnormen er ment å være et solid styringsverktøy for å bedre situasjonen. Dette er særlig viktig i en framtid hvor klimaendringene er forventet å skape ytterligere utfordringer for villreinen, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

Kvalitetsnormen for villrein er fastsatt av regjeringen som kongelig resolusjon med hjemmel i naturmangfoldloven. Normen skal sikre god nok kvalitet for villreinbestandene, altså at tilstanden og livsvilkårene for bestandene når et visst nivå. Hvert område får statusen god (grønn), middels (gul) eller dårlig (rød) kvalitet ut ifra en uavhengig vurdering og klassifisering. Kategoriene god og middels er å betrakte som godkjent etter normen.

Ingen av de ti nasjonale villreinområdene får klassifiseringen grønn. Fire villreinområder er gule: Forollhogna, Sølnkletten, Reinheimen-Breheimen og Setesdal Austhei.

Seks av områdene blir klassifisert som røde, og er dermed ikke godkjent etter normen. Dette er Knutshø, Snøhetta, Rondane, Nordfjella, Hardangervidda og Setesdal Ryfylke.

Les hele rapporten her

Klassifisert av nasjonal ekspertgruppe 

Klassifiseringen er gjort av en uavhengig nasjonal ekspertgruppe oppnevnt av Klima- og miljødepartementet, i tillegg til to lokale representanter for hvert område som er oppnevnt av Miljødirektoratet. Miljødirektoratet er oppdragsgiver og har fastsatt mandat for arbeidet, men har ikke deltatt i ekspertgruppas vurderinger.

Artiklene i kvalitetsnormen regulerer hvilke egenskaper som klassifiseres. Ekspertgruppa har på bakgrunn av dette vurdert villreinområdene ut ifra de tre delnormene bestandsforhold (for eksempel slaktevekter, antall kalver og hvor mange eldre bukker det er i flokken), lavbeiter og leveområde og menneskelig påvirkning.

Trues av nedbygging

Det er flere årsaker til at villreinstammene ikke oppnår kvaliteten regjeringen har satt som mål. Faktorene er sammensatte, og det varierer fra område til område hva som er utslagsgivende.

– Vi vet at nedbygging og forstyrrelser fra menneskelig aktivitet kan ha stor negativ effekt på arealbruken og vandringsmulighetene til villrein. Den nasjonale ekspertgruppa slår nå fast at dårlig tilstand på leveområdene er den faktoren som oftest er utslagsgivende for at områder får rød klassifisering, sier Hambro.

I tillegg er slaktevekt utslagsgivende i tre røde områder og helse utslagsgivende i to røde områder, sistnevnte på grunn av skrantesjuke.

Må sette inn tiltak

Artikkel 5 i kvalitetsnormen sier at hvis kvaliteten i normen ikke blir nådd, slik tilfellet er i seks av de ti største villreinområdene, bør Klima- og miljødepartementet i samråd med andre berørte myndigheter utarbeide en plan for hvordan kvaliteten likevel kan nås.

– Det haster med å sette inn tiltak. Godt samarbeid og god medvirkning fra lokale og regionale myndigheter, sektorinteresser og brukere vil nå bli avgjørende i arbeidet med å utvikle gode tiltaksplaner for å bedre situasjonen for villreinen, sier Hambro.

De 14 andre villreinområdene i Norge vil bli klassifisert etter kvalitetsnormen i 2022/23.