Hat og sjikane skal aldri være greit

Jævla homo! Jøde! Feite jævel! Ifølge rapporten «Man må ha tykk hud, eller unngå å være på nettet», som Medietilsynet nylig publiserte, er ikke dette uvanlig ordbruk i kommentarfelt i sosiale medier eller i samtaler i dataspill. En ny undersøkelse som ligger til grunn for rapporten, viser at én av fire i alderen 16-20 år har opplevd å få hatefulle eller hetsende kommentarer rettet mot seg det siste året. Selv om det betyr at de fleste heldigvis ikke har opplevd dette, er det hele seks ganger flere i ungdomsgruppen enn i befolkningen generelt som har fått hatefulle ytringer på nett.

Netthat har både personlige og samfunnsmessige konsekvenser

De fleste unge som får denne type kommentarer, sier at de ikke i nevneverdig grad påvirkes negativt (76 prosent). Det er et tall som gir grunn til refleksjon. For betyr det at det er blitt så vanlig å slenge rundt seg med stygge og nedsettende kommentarer, at de fleste ikke lenger reagerer? Er det mye som sies «bare på tull», og derfor ikke er så farlig? Eller er det en del som gjør seg litt tøffere enn de egentlig er? Den fulle fasiten har vi ikke, men ungdommer Medietilsynet har snakket med i arbeidet med rapporten, er inne på alle de tre forklaringene. Blant dem som opplever at hatkommentarene påvirker dem negativt, oppgir flest at vonde kommentarer fører til et dårligere selvbilde. Andre konsekvenser som nevnes, er å trekke seg bort fra sosiale medier eller den offentlige debatten. Da får netthatet ikke bare konsekvenser for den personen det gjelder, men også for samfunnet og demokratiet i stort.

Skolen må ta et større ansvar

Hatkommentarer har fått økende oppmerksomhet parallelt med at bruken av sosiale medier har økt kraftig. I perioden 2016-2020 hadde den daværende regjeringen en egen strategi for å bekjempe hatefulle ytringer. Mye kunnskap er samlet, og innsatsen på området er intensivert og mer samordnet enn tidligere. Men Medietilsynets nye rapport understreker at vi er langt fra å få bukt med problemene.

Bare halvparten av 16-20-åringene som deltok i spørreundersøkelsen, opplever at de har kompetanse til å håndtere hatkommentarer på nett når de opplever det. Og det er betydelige kjønnsforskjeller: Sju av ti gutter synes det er lett å håndtere, mot bare tre av ti jenter.

En forklaring på opplevd manglende kompetanse kan være at ytringskultur, nettvett og netthets har for liten plass i skolen. I alle fall sier alle ungdommene som var med i den kvalitative undersøkelsen som inngår i rapporten at dette er temaer som knapt er berørt i undervisningen på deres skoler. Dette må endres. Hvordan skape en god ytringskultur og forebygge og håndtere netthat bør ha en sentral plass i undervisningen allerede fra barna er ganske små. Det finnes mange gode opplegg, som Medietilsynet har samlet på kampanjesiden netthat.no. Flere kan lages.

Vi må alle bry oss

Så kan ikke alt løses i skolen. Som foreldre har vi også et stort ansvar. Vi bør snakke med barna våre om god nettkultur fra de er ganske små, allerede før de slippes ut i cyberspace med smarttelefonen. I tillegg må vi voksne gå foran som gode eksempler.

Vi må alle bry oss - også i det digitale rommet. Hat og sjikane skal aldri være greit. Det er viktig å si fra, enten en selv blir utsatt for en hatefull kommentar eller ser at andre opplever det. Og er det ytringer som kan være straffbare, for eksempel fordi de angriper bestemte personer med utgangspunkt i etnisitet, livssyn, seksuell legning, kjønnsidentitet eller funksjonsnedsettelse, bør politiet varsles. Ifølge politiet mottar de ikke mange henvendelser fra ungdommer om hatefulle ytringer som kan være straffbare, og det antas at her er det mørketall.

Ytringsrommet er og skal være stort, og vi må tåle meninger som avviker fra våre egne. Men det er lov å tenke seg om, og spare seg for kommentarer som ikke tjener annen hensikt enn å såre et annet menneske.