Peker på konsekvenser av redusert kjøttproduksjon

I 2019 var 10 millioner dekar landbruksarealer i drift i Norge. Av dette var 8 millioner dekar fulldyrket jord og 2 million dekar innmarksbeite. 5 millioner dekar av fulldyrket jord benyttes til fulldyrket eng. 3 millioner dekar benyttes til dyrking av korn, hvorav bygg utgjør den største andelen, etterfulgt av hvete og havre.

En rapport Nibio utarbeidet på oppdrag fra Animalia i 2019 viser til at kun 5% av arealet som i dag brukes til grasproduksjon vil kunne omdisponeres til dyrking av planter direkte til humant konsum. Menon Economics har beregnet at samlet jordbruksareal vil reduseres med 14 prosent ved en reduksjon av forbruk av rødt kjøtt med 25 prosent, i følge en rapport de utarbeidet på oppdrag fra MatPrat i 2020. Reduksjonen i jordbruksareal skyldes at mye jordbruksareal er gressarealer som ikke er egnet til annen produksjon og at over 80 prosent av dagens kornproduksjon går til dyrefôr. Selv ved et scenario der det satses betydelig på økt produksjon av matkorn, belgvekster og grønnsaker, vil en vesentlig andel av dagens jordbruksareal gå ut av drift. Uten sterke politiske virkemidler vil mye areal gå ut av drift hvis kjøttforbruket reduseres, fordi det meste av jordbruksarealet er lite egnet til å produsere annet enn fôr, konkluderer rapporten.

Oslo Economics kommer i sin rapport fra 2021 frem til tilsvarende konklusjon. Med 33% reduksjon i kjøttforbruk beregner de at arealbruken til produksjon av dyrefôr og beitearealer vil reduseres med anslagsvis 3 millioner dekar. Dette er areal som da ikke lenger vil ha en rolle i norsk matproduksjon.

I følge rapporten fra Oslo Economics, vil redusert produksjon medføre en sentralisering av husdyrproduksjon. Produksjonen antas å bli nedlagt i de områdene hvor lønnsomheten er lavest, som i hovedsak vil være i de minst sentrale strøk. Dette vil også ha negative ringvirkninger i næringene knyttet til foredling av husdyrproduksjon. Redusert konsum av norsk rødt kjøtt vil medføre en vesentlig nedskalering av norsk kjøttindustri. Rapporten viser at industrien for bearbeiding av frukt og grønnsaker og for bakeri- og pastavarer er langt mindre enn kjøttbearbeidingsindustrien i Norge. Dette kan i stor grad forklares av at vegetabilske matvarer er mer utsatt for importkonkurranse enn kjøttvarer.

En vridning mot vegetabilske matvarer vil innebære en vridning mot varer produsert i utlandet. Det skyldes at de mest attraktive vegetabilske alternativene til kjøtt i liten grad produseres i Norge, og at importvernet for slike matvarer er langt svakere enn for kjøttvarer. I følge Oslo Economics vil økt etterspørsel etter vegetabilsk mat i vesentlig grad rettes mot mattyper som er vanskelig å produsere i Norge og som har lav importtoll, eller mot varer der norske råvarer møter importkonkurranse fra tilsvarende importerte råvarer. Uten store endringer i importvernet er det derfor lite sannsynlig at rødt kjøtt vil erstattes av norskprodusert vegetabilsk mat.

Det er også grunn til å frykte handelslekkasje og økt grensehandel dersom norske kjøttprodukter blir mindre tilgjengelig eller dyrere. En undersøkelse gjort av YouGov for MatPrat i januar 2020 viser at kjøtt er den klart største matvaren for grensehandel. I undersøkelsen er kjøtt både den matvaren som flest vanligvis handler (78%), og den matvaren som flest alltid handler (62%) når de er på grensehandleturer. Grensehandelen med kjøttvarer utgjør betydelig volum og verdier.

Å redusere norsk kjøttproduksjon vil føre til lavere klimagassutslipp innenfor Norges landegrenser, men vil ikke nødvendigvis ha en positiv klimaeffekt. I den grad tiltaket medfører økt import av rødt kjøtt gjennom en økning i grensehandelen, vil dette, i følge Oslo Economics (2021) innebære at alle utslippene flyttes direkte til utlandet, og denne delen av kjøttreduksjonen kan ikke anses som et globalt klimatiltak. Klimaeffekten fordrer derfor at det iverksettes mottiltak for å hindre en betydelig økning i grensehandelen av rødt kjøtt.

Om produksjonen tas ned uten at kostholdet endres, kan det føre til økt grensehandel og import, og ende med at vi flytter utslippene til andre land. Det kan resultere i høyere klimagassutslipp, ref. en rapport fra FAO som viser at klimagassutslipp fra husdyrproduksjon i Europa er betydelig lavere enn i andre deler av verden, pga. produktiviteten hos dyra, fôringen, forskjell i dyrehelse og ulike driftsformer.