Hvordan kan vi vite om vi spiser bærekraftig mat?

Ofte likestilles begrepet bærekraft med hvor stort klimagassutslipp produksjonen av en matvare har. Dette er en sterk forenkling. Hva som er bærekraftig å spise skal også ta hensyn til hva slags næringsstoffer maten bidrar med i kostholdet, i tillegg til sosioøkonomiske forhold og samtidig sørge for riktig bruk av våre naturgitte ressurser. Dette blir ofte bevisst eller ubevisst glemt i den offentlige debatten.

Ifølge FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO), skal et bærekraftig kosthold gi oss nok, sunn og trygg mat, samtidig som det vi velger å spise ikke ødelegger for kloden verken i dag eller for fremtiden. Men bærekraftig mat skal også passe inn i ulike kulturer, og være såpass rimelig at alle har råd til den.

Mange synes det er vanskelig å forstå hva som er bærekraftig mat. I en landsrepresentativ undersøkelse utført av Norstat på vegne av Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) i november 2020 svarte bare 26 prosent at de synes det er enkelt å vite hvilke mat- og drikkevarer som er bærekraftige. Selv for forskere og eksperter er bærekraft et krevende regnestykke.

Bærekraftregnestykket

I bærekraftregnestykket blir det sjelden lagt vekt på hva de ulike matvarene bidrar med i kostholdet vårt. Dette er et poeng som en bærekraftvurdering bør ta hensyn til. Dersom man kun beregner bærekraft ut ifra klimagassutslipp per kg vare, eller etter hvor mange kalorier det bidrar med, kan vi få et feilaktig inntrykk av hvilken mat vi bør spise. Næringstett mat kan komme dårligere ut om man regner utslipp per kilo vare, enn om man regner i forhold til innhold av næringsstoffer som vitaminer og mineraler.

Et slikt eksempel er melk og meieriprodukter. Kostrådene anbefaler oss et daglig inntak av magre meieriprodukter, og dette er videre spesifisert til tre porsjoner per dag. Melk og meieriprodukter er næringstette matvarer og bidrar med en stor andel av jod og kalsiuminntaket i norsk kosthold, og er i tillegg en god kilde til vitamin B2 og B12, fosfor og proteiner av god kvalitet.

Klimagassutslippet per kilo norskprodusert melk er selvfølgelig høyere enn for eksempel vann eller saft. Likevel er det viktig å huske på at dersom du av bærekrafthensyn vurderer å kutte melk og meieriprodukter fra kostholdet, må maten du erstatter dem med gi deg de samme næringsstoffene, før du kan sammenlikne.

For å unngå overforenklinger i bærekraftregnestykket utvikles det rundt i verden digitale verktøy som tar hensyn til flere bærekraftparametere. Her i Norge er det nettopp innvilget 30 millioner kroner fra Norges Forskningsråd til prosjektet NewTools, ledet av Folkehelseinstituttet. Dette prosjektet skal utarbeide nye verktøy for å vurdere ulike matvarers betydning for helse og bærekraft slik at det blir enklere å se hvilke kombinasjoner av ulike matvarer som kan gi et sunt og bærekraftig kosthold. 

Matproduksjon basert på lokale ressurser

Miljøet påvirkes av all matproduksjon. Men det er mulig å begrense denne påvirkningen ved å endre måten maten produseres på og hva som produseres. Hvilke valg vi som forbrukere tar, både i butikken og hjemme, kan derfor være mer eller mindre bærekraftige. I tillegg har vi enorme mengder matsvinn i forbruker-enden.

En av grunntankene bak det å spise bærekraftig er at hvert land bør sørge for å øke sin egen matproduksjon basert på sine naturlige ressurser. Slik mener FN vi best mulig kan bruke jordas ressurser til å fø en stadig økende verdensbefolkning. Men alle land har ulike naturgitte forutsetninger for matproduksjon, også de nordiske landene.

Norge har i likhet med Island, Sverige og Finland svært lite dyrkbart areal (fra 1,2 til 6,6 prosent), mens Danmark har mer enn 60 prosent dyrkbart landareal. I Norge har vi likevel gode forutsetninger for å drive fiske, og vi har store arealer som er godt egnet til utmarksbeite for drøvtyggere.

Dyrene spiser mat som er dårlig egnet til mennesker. Tilbake får vi kjøtt og melk som er matvarer med høy næringsverdi for oss.

Dersom vi ikke utnytter disse ressursene, men i stedet reduserer kraftig på produksjonen av animalsk mat i Norge, viser en rapport fra NMBU at dette vil føre til en betydelig nedskalering av norsk landbruk. Konsekvensen vil bli gjengrodde områder, mer utbredt fraflytting fra bygdene, mange tapte arbeidsplasser og økt import.

En god og hensiktsmessig ressursutnyttelse er derfor viktig å ta i betraktning når man skal vurdere et bærekraftig kosthold. Vi vet at melkeproduksjon er viktig for god utnyttelse av norske ressurser. Dette ble også påpekt i rapporten «Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv» fra Nasjonalt råd for ernæring. Der konkluderte forfatterne med at det er hensiktsmessig, både fra helse- og bærekraftperspektiv, å produsere og konsumere magre meieriprodukter i Norge.

Utarbeider nye, nordiske kostråd

Norges nasjonale kostråd veileder befolkningen til å ta gode og faktabaserte matvalg for bedre helse. Både FN og Nasjonalt råd for ernæring har antydet at det også i stor grad vil være mer bærekraftig å spise etter kostrådene. Dessverre kan nok kun et fåtall med hånden på hjertet si at de faktisk følger disse rådene.

For tiden arbeides det med å lage nye nordiske anbefalinger for bærekraftig og sunt kosthold som skal være ferdig i 2022. Her skal det også utarbeides bærekraftige matvarebaserte kostråd som i tillegg til helse også skal ta hensyn til miljø. Dette er en utfordrende oppgave, som krever at en gruppe eksperter med ulik faglig bakgrunn blir enige. For den enkelte forbruker har dette potensiale til å påvirke valgene de tar i hverdagen og det vil også kunne påvirke lokale og sentrale deler av de store matsystemene som Norge er en del av.